Klubbtur 2015

Kjære Northern Runners,

De to siste årene har vår årlige klubbtur gått til Oslo. Det har vært en ubetinget suksess på alle måter. Etter helgens tur er det fristende å bare fortsette i samme stil. Det er enkelt, det samler trolig flere Northern Runners enn et annet sted i Norge eller verden, det er sannsynligvis også det billigste alternativet og dermed det beste lavterskeltilbudet. Mange vil nok uansett dra til Oslo også neste år. Styret har imidlertid diskutert over tid og besluttet at den offisielle klubbturen i 2015 går til… (trommevirvel): Trondheim Maraton.

Nedenfor er løypekartet fra årets arrangement avholdt lørdag 6. september 2014:

Løypekart for Trondheim Maraton 2014. Kilde: Trondheim Maratons Facebook-side.

Løypekart for Trondheim Maraton 2014. Kilde: Trondheim Maratons Facebook-side.

Ja, hvorfor Trondheim? Oslo var jo så greit!? Jo, men vi erkjenner at vi må fornye oss litt og prøve ut andre arrangementer. Det finnes flere mulige arrangementer i Norge, men også utenlands. Noen har ytret ønske om en utenlandstur, gjerne en tur til et større maratonløp. Alle står fritt frem til å organisere seg i mindre grupper og ta initiativ til andre turer. Noen av våre løpere skal delta i Tokyo, Paris, Boston, Edinburgh og Spitsbergen i 2015, men den offisielle klubbturen går altså til Trondheim.

Trondheim Maraton er et mindre, mer kompakt arrangement. Løypa er ei 10 km-sløyfe i sentrum, halvmaraton starter to timer etter helmaraton og det er faktisk mulig å gjennomføre helmaraton som 4 x 10,5 km stafett om noen ønsker det. 5 km er det også. Vi ønsker å gi arrangementet en sjanse og ser frem til å spre ekte Northern Runners løpeglede i en annen del av landet.

Vi kommer tilbake med mer informasjon. I mellomtiden kan du holde av helgen 4.-6. september 2015 og begynne å glede deg til å delta på en av distansene under arrangementet. Dersom du har lyst til å bidra i planleggingen og gjennomføringen, ta kontakt med en av oss i styret. Se også:

Det løpegledes!

Mvh
for styret

Thomas K. Føre
Styreleder

Oslo Maraton – En fest

Northern Runners årlige klubbtur, i år som i fjor til Oslo Maraton, ble en fest fra ende til annen. I år som i fjor. Vi hadde løpere på maraton, halvmaraton og 10 km, og makan til løpeglede skal du lete lenge etter.

Herdis Giø med NR-briller og løpeglede av en annen verden opp Karl Johan. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Herdis Giø med NR-briller og løpeglede av en annen verden opp Karl Johan. Hun deltok på halvmaraton. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Selv blant de indisponible, som likevel hadde tatt turen for å være med på festen, var det framløping av beste Northern Runners-merke.

Jøran Arctander (indisponibel framløper), Marianne Arctander, Vidar Vorland og Kai Hugo Sørensen. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Jøran Arctander (indisponibel framløper), Marianne Arctander, Vidar Vorland og Kai Hugo Sørensen. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

I tillegg til mange gode tider, ble det en helt spesiell fest hvor gjestene fikk tildelt roller som de nærmest fra første stund tok helt ut, til regissørens fryd og begeistring. Det kunne vært delt ut mange statuetter for beste birolle, og vi må nesten bare rette en stor takk til Thon Hotel Europa for overbærenheten. Men det var dårlig med både karsk og boknafesk, og drekka måtte vi betale for selv, inntil styret tok nødvendige grep.

Nedenfor har Kai Hugo Sørensen samlet opp resultatene for våre 63 løpere (meld fra om eventuelle feil/mangler).

Maraton, Menn

Plass NR Navn Tid
1 Thomas K. Føre 3:02:55*
2 Kai Hugo Sørensen 3:28:16

* Ny klubbrekord!

Halvmaraton, Kvinner

Plass NR Navn Tid
1 Kristin Benjaminsen Borch 1:49:57
2 Marianne Erstad 1:52:12
3 Sylwia Smigiel 1:56:02
4 Unn Sollid Manskow 1:57:13
5 Line Sørum 1:58:49
6 Trine Karlsen 2:02:35
7 Herdis Sigrid Dorthea Giø 2:06:15
8 Susann Skagseth 2:10:00
9 Liv-Inger Resvoll 2:12:46
10 Silje Brækkan Rønning 2:14:31
11 Kristine Rønning 2:33:46
12 May Liss Wasmuth 2:44:57

Halvmaraton, Menn

Plass NR Navn Tid
1 Lars Lundamo 1:33:29
2 Håvar Sjøvoll 1:41:27
3 Lars Kristian Linløkken 1:41:48
4 Terje Opland 1:43:37
5 John Roar Paulsen 1:44:44
6 Fred Emil Bjerke 1:45:33
7 Jørn Resvoll 1:49:37
8 Terje Karlsen 1:51:47
9 Ulf Isaksen 1:51:48
10 Trond-Bjørnar Pedersen 1:53:07
11 Remi A. Møller 1:55:05
12 Yngve Jenssen 1:55:21
13 Rune Nordgård Andreassen 1:55:51
14 Rune Ellingsen 2:00:15
15 Hogne Lauksund 2:01:18
16 Per Jakobsen 2:01:56
17 Jan-Ove Rognmo 2:02:14
18 Vidar Vorland 2:02:42
19 Sven-Erik Holsbøe 2:07:49
20 Fredrik Fredriksen 2:23:19

10 for Grete, Kvinner

Plass NR Navn Tid
1 Nora Breivik 53:47
2 Karin Ågesine Jensen 55:00
3 Line Holsbøe 55:37
4 Magnhild Reddy Sørensen 55:54
5 Ann-Sissel Karlsen 56:26
6 Kristin Kanstad 57:21
7 Elisabet Breivik 58:46
8 Ellen Mai Thomassen 59:15
9 Ellen Karoline Dahl 59:29
10 Catrine Trygstad 59:59
11 Anne With Andreassen 1:00:07
12 Siw Ernstsen 1:00:57
13 Marianne Pleym Arctander 1:01:22
14 Eirin Bugge 1:02:21
15 Linda Vik 1:02:50
16 Oddrun Halvorsen 1:03:09
17 Nina Olsen 1:04:15
18 Maren Weum 1:05:14
19 Ingrid Hovda Lien 1:09:11
20 Lisbeth Karlsen 1:09:23
21 Jeanette Nystrand 1:11:05
22 Ingrid Hemmingsen 1:11:59
23 Siri Johnsen 1:19:50
24 Tone Linn Holtan 1:20:03
25 Tone Løvberg 1:36:36

10 for Grete, Menn

Plass NR Navn Tid
1 Sindre Torp 38:49
2 Jon-Vidar Schneider 46:39
3 Tor Gunnar Lehne 56:40
4 Bernt Even Nilsen 58:28
5 Bjørn-Are Hemmingsen 1:11:58

En super tur igjen altså, men kanskje vi er klare for å fornye oss? Styret vil snarest komme med en avgjørelse på hvor klubbturen i 2015 går.

Løpehilsen,
Thomas K. Føre

Fra 0 til halvmaraton på 9 måneder: Mission completed!

Jeg har i 9 måneder jobbet målbevisst på at jeg skulle fullføre halvmaraton under Oslo maraton 21. september. Og det er med stor glede og enorm stolthet at jeg kan konstatere ”mission completed”.

For nøyaktig et år siden tråkket jeg over og kunne ikke jogge på 3 måneder. Jeg hadde akkurat fullført mitt første halvmaraton og syntes at det var en fantastisk opplevelse. Det hadde jeg bare lyst til å gjøre igjen! Jeg følte at jeg hadde store fremskritt på joggingen. Ikke det at det gikk så fryktelig fort, men det gikk litt lettere, litt fortere og litt lengre. Helt til jeg ble skadet. Og jeg er elendig på alternativ trening. Så det ble det lite av.

Midt i frustrasjonen over at ankelen var hoven i ukesvis, at den ikke tålte belastning og at flere kilo kom lurende på, meldte jeg meg på halvmaraton distansen til Oslo Maraton. På pur trass. Og med alle forutsetninger mot meg. Aggressiv BMI, ingen antydning til den aerodynamiske kroppsbygningen som er ideell til løping, og heller ikke snev av å bli rammet av treningsnarkomani. Men jeg har en smule stahet, litt tålmodighet, og et sosialt og motiverende nettverk rundt meg. Og kanskje viktigst av dem alle, nemlig verdens beste løpernettverk, Northern Runners.

Da jeg dro ut på min aller første joggetur, like før jul, startet jeg rolig. Og hadde flust av gåpauser for å passe på at foten hang med. Og første økt hvor jeg var med på trening med Northern Runners holdt jeg rett og slett på å gråte. Ikke fordi det var så tungt og slitsomt. Neida! Men vet du hvor rørt man kan bli av å løpe i stummende mørke, midt på vinteren, og plutselig se at  30 refleksvester kommer i møte mot deg? Eller når vi har hatt ei økt på 8 km som avsluttes med 1,5 km motbakke. Jeg er ingen motbakkedronning, og var sikker på at alle hadde dratt hjem for lenge siden når jeg kom frem. Men der står det altså en haug med folk og venter på meg. Det snør tett, det er mange minusgrader, de er kalde og vil bare hjem til en varm dusj, men de venter. På meg. Man kan gråte av mindre.

På den første turen i desember satte jeg opp tre delmål for året. Jogge hele Ulfstindmila (8,7 km) uten gåpauser, mila-på-timen, og fullføre halvmaraton. Check, check, check!

Jeg har vært så oppsatt på målet mitt at jeg egentlig ikke har tenkt så mye på hvor langt det egentlig er. Ikke før jeg fikk tekstmelding fra Norwegian om at det var to timer til flyavgang til Oslo. Da slo det meg. Hardt! Magen reagerte spontant og jeg fikk umiddelbart en nervøsitet i kroppen jeg ikke kan huske å ha hatt før. Heldigvis hadde jeg alliert meg med tre kolleger som skulle løpe sammen med meg og debutere på distansen. Felles skjebne, felles trøst.

halvmaraton

Euforisk lykkelig etter målgang!

I noen klare øyeblikk innser jeg egne begrensinger. Jeg skjønner at jeg ikke klarer å løpe halvmaraton i ett strekk. Men jeg har brutt opp løpet til en lang intervalltrening med 3 km oppvarming før jeg begynner med intervaller på en km jogging og ett minutt gåpause. Det fungerer bra for meg. Og på lørdag fungerte det utmerket i 15 km. Da ble det tungt. Kanskje var det Tøyenbakken? Kanskje var det dokøen som gjorde at jeg stivnet? Kanskje var det uvant belastning med helt nye innleggssåler i skoene? Kanskje tempoet hadde vært for høyt? Men etter 17 km var jeg lei. Jeg tenkte at det er bedre at jeg kommer i mål for egen maskin med godt humør enn at jeg går på en kjempesmell. De siste kilometrene gikk jeg mesteparten med bare sporadiske forsøk på å komme i gang med å jogge igjen. Det å ikke fullføre var ingen opsjon! Men for en euforisk lykkefølelse å komme i mål. Så får det være at det ble noen minutter mer enn jeg brukte i fjor. Det er ikke så farlig. Jeg har fullført halvmaraton. Det er en milepæl og noe jeg er stolt av.

Det å få lov til å reise på klubbtur med mer enn 70 personer fra Northern Runners er en opplevelse! Det er ei gruppe med fantastiske mennesker som er lette å være sammen med, og lette å bli glade i. Vi er rause, motiverende og inkluderende. Det er jeg også stolt over. Og jammen kan vi ikke vinne festen også. Etter å ha løpt halvmaraton, drukket Champagnemaraton og danset ei mil lurer jeg enda på hva reven sier. Og når man klarer å delta på nachspielet også er ei sliten småbarnsmor mer enn fornøyd.

Da får det være at det var ei bleik og ikke helt fattet tøtte som møtte til frokost dagen derpå. Etter å ha fått mat i kroppen vet jeg en ting: Dette vil jeg gjøre igjen!

Share the movement!

Lykkelig hilsen May Liss

Halvmaraton – 6 måneder igjen

Det er 171 dager igjen til jeg skal fullføre halvmaraton. I Tromsø snør det. Den siste uka har det kommet rundt 80 cm nysnø i følge offisielle tall.

M for Madshus og May Liss

Helt uoffisielt var det 130 cm kompakt snø i gården da vi kom hjem fra påskeferie. Og den var komprimert både av takskred og en hjullaster. Det snør enda. Og det er meldt enda mer snø fremover. Planen min var å jogge rundt testløypa mi i kveld. Men det var såpass dårlig brøytet på fortauet at jeg psyket ut med verdens dårligste unnskyldning. Det kunne jo være skredfare langs veien?

Men jeg konstaterer at skiføret kommer til å vare lenge. Så etter litt mildt press fra min kjære gjennom flere år har jeg nå brutt sammen og kjøpt nye langrennsski. Sånne ordentlige ski, altså. Svindyre! Men heldigvis på salg. Skipakken jeg kjøpte på matbutikken for mange år siden skal pensjoneres. Til fordel for noen nye råskinn. Med 3D technology og terrasonic classic. Terrasonic altså! Målet mitt er å klare og gå fortere på ski enn jeg klarer å spasere på beina. De må prøves i morgen. Men først må mannen min smøre skiene. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kjøpt smørefrie ski. Men siden han insisterer på at det ikke er aktuelt blir det også hans jobb å smøre vidundrene. Jeg tenker at skigåing er fint som alternativ trening og er spesielt bra for ankelen min som ikke er helt bra etter høstens overtråkk.

Treningen denne måneden har gått greit. Et avbrudd i påsken, med dertilhørende inntak av det som tradisjonelt hører påsken til. Jeg har denne måneden klart å presse vekta ned hele 100 gram. Det holder jo ikke, og nå må det hardere lut til. Den neste måneden blir det ingen sjokolade og heller ikke noe potetgull. Jeg skal løpe 8 km uten gåpause snart – veldig snart. Dette blir siste måned med trening før konkurransesesongen starter for alvor. Da kommer både 1500 m, Tromsdalen Rundt stafetten og Ulfsindmila på rappen. Kjenner at det begynner å krible i magen bare med tanken på et startnummer på magen.

Det er mindre enn 6 måneder igjen til den store løperfesten i Oslo. Northern Runners har allerede 48 påmeldte og har erklært dette for klubbtur. Akkurat nå kjenner jeg at det kommer til å bli godt å få jogge tur i dagslys, uten stillongs, ulltrøye, lue og votter. Og bar asfalt. Himmel, som jeg gleder meg til å løpe på bar asfalt igjen!

Det må jo bli vår en gang, sant?

Løpegledings, May Liss