Det er 4 måneder igjen til Oslo Maraton. Det virker som tiden bare løper av gårde (eh, tok du den?). Nå er konkurransesesongen skikkelig i gang og i kalenderen står løpene i kø.
Ved årsskiftet satte jeg meg tre mål på vegen mot halvmaraton i Oslo 21. september:
• Jogge gjennom Ulfstindmila uten gåpauser 1. mai
• Mila på timen på MSM 22. juni
• Fullføre halvmaraton 21. september
Jeg var i adskillig bedre form i fjor på denne tiden enn jeg er i år. Det er helt som forventet. Så den første syretesten på hvor langt jeg har igjen var Ulftstindmila. Det er ei kort mil på 8,7 km som i år ble arrangert for 42. gang. Gleden var stor over at jeg kan krysse ut første mål på planen. Jeg klarte å jogge hele veien. Og la inn en heftig spurt for å prøve og ta igjen søskenbarnet mitt som under hele løpet lå et par hundre meter foran. Jeg klarte ikke passere han, men tok han igjen på målstreken og vi endte opp med samme tid! Mer gledelig var det at tiden bare var 7 sekunder dårligere enn i fjor! Men i år klarte jeg å unngå tissepause underveis, det klarte jeg ikke i fjor.
Jeg var så heldig å få delta på Holmenkollstafetten. Etter litt akkodering med fordeling av etappene endte jeg opp med etappe nr. 8. Den går fra stafettens høyeste punkt på Besserud og 1800 m rett ned. Tilnærmet fritt fall kjentes det ut som. Men jeg har en kropp som er bygd for fart – massefart. Det er bare å la tyngdekraften virke og trille ned bakkene. Og jeg har aldri løpt så fort! Jeg var strålende fornøyd og jeg kan love at et glass med cava etterpå var helt riktig!
Formen blir stadig bedre. Har løpt gjennom min testløype på 5K og klarte ny årsbeste. Med tiden 33.11 er det en forbedring på 37 sekunder fra en måned tilbake. Men det er beinhardt å løpe mot klokka. Jeg tok ut maks og det var ikke mye krefter igjen når jeg var ferdig. Kjenner at sekundene sitter hardere nå og det krever fullt fokus for å fortsette forbedringen. Men når det er sagt kan man ikke akkurat forvente at man skal forbedre tiden sin med flere minutter hver gang. Personlig rekord er på 32 minutter og den ble satt for et år tilbake.
Jeg har kjent antydning til murring fremme på leggene etter løping på asfalt. Prøver å restituere det bort med å legge inn en hviledag etter løping. Har ellers kjørt mest intervalltreninger i flere variasjoner. Men akkurat nå venter jeg på at det skal bli bart i lysløypa. Har behov for turer på 8-9 km i rolig tempo på noe annet enn asfalt. Tror det vil gjøre godt for utholdenheten min. Vite at jeg klarer å jogge rolig i mer enn en time, og ikke bry meg så mye om det blir 7 eller 9 km. Tromsøkarusellen er i full gang. Det er 18 løp som står på planen, men jeg får ikke deltatt før løp nr. 4. Og himmel, det er bare en måned igjen til Tromsøs største løpefest Midnight Sun Maraton. Om jeg klarer mila på timen? Aner ikke. Skal prøve, men akkurat nå er jeg langt fra sikker. I fjor var jeg helt sikker på at det skulle jeg klare og da gikk jeg på en kjempesmell.
Heldigvis er det fire måneder igjen til Oslo Maraton. Det blir flere løp, mange intervalløkter og rolige turer i lysløypa før det. Heldigvis!
Løpegledings, May Liss