Etter den store suksessen med Kick Ass Week, følger Northern Runners opp med alternativ trening, denne gang yoga. Hvis du tror at yoga bare er å puste dypt og ligge på ei matte og slappe av, så tar du grundig feil.
Som et ekstratilbud til de betalende medlemmene av Northern Runners ble det satt opp ei økt med yoga. Vi fikk grundig og kyndig veiledning av Torgunn i studioet som bærer det passende navnet Balanse i livet. De 16 plassene ble fort fylt opp, med venteliste til og med. Jeg prøver gjerne nye treningsformer og syns det er spesielt artig å gjøre det sammen med andre som kanskje heller ikke er så veldig trygg på nye øvelser. Litt sånn felles skjebne, felles trøst.
Jeg lusket meg inn på bakerste rad, i mannehjørnet. Jeg tenkte at de tre mennene som var der antakelig er litt stivere og litt mindre grasiøse enn de damene som sikkert har gjort yoga før. Og dermed ville ikke jeg se fullt så klossete ut. Men jeg må dessverre beklage og si at jeg ikke fikk med meg så mye av hvordan folk så ut rundt meg. Det var vanskelig nok å stå i 90 grader. Med rompa opp, hælene i gulvet, tærne frem, hodet strakt mellom armene og hele handflatene i gulvet. Også kalt hund. Og huske på å puste samtidig!
Jeg pustet, peste og svettet, og hadde mer enn nok med å holde meg på matta. Vi hilste på sola, kobraen og hunden. Vi kunne slappe av i barnet. Vi var triangler, vi skulle strekke, rotere og balansere i vinkel, mens vi løftet haka og så etter en arm. Og helst skulle vi ikke falle overende for det kunne blitt en interessant dominoeffekt når vi rev med oss alle de andre i fallet. Instruktør Torgunn kom med oppmuntringer som at vi hadde god balanse, og at vi så veldig sterke ut. Yeah right! Vi prøvde å legge tannkremen på hylla og vi lekte kråke. Og når ikke armene var lange nok, eller det var for mye kropp i veien kunne vi bruke hjelpemidler som belter og klosser for å nå ned og bort og opp. Må innrømme at jeg noen ganger følte jeg meg mest som en blåknute. Men samtidig innser jeg at jeg er ikke i nærheten av å være smidig nok til det så jeg mistenker at det så mest ut som jeg lå i fosterstilling.
Dagen derpå kjenner jeg ei gryende gangsperre som startet i bakfotene, og nå går fra nederst i leggen og opp til nakken, og tar godt tak i skuldre og armer. For å få balanse i livet må man åpenbart få tak i noen muskler som ikke blir stimulert til vanlig. Yoga er nok en kombinasjon av styrke og teknikk, og det er vel ikke meningen at vi skal klare å få til alt på første forsøk. Men dette frister definitivt til gjentakelse. Konklusjonen er at yoga er ikke for pyser. Og antakelig et godt supplement til løpingen.
Namaste!