Mens veldig mange Northern Runners sto klar på startstreken til MSM den 4. januar 2014, faktisk så mange at man ble største lag på MSM, så løp jeg noen kilometer og litt til på en strand i Mexico.

Andre som har vært på ferie har satt rekord på antall kilometer per uke, for ikke å snakke om ny pers på 10 km, jeg følte kanskje litt mer på dørstokkmila mens jeg var på ferie. Tid med familie og venner, mat, veldig god drikke, sene kvelder og ikke minst turistaktiviteter av både aktiv og mindre aktiv karakter ble valgt fremfor mila-på-under-timen. Man gjør alltid et valg og det er vel ofte det man snakker om når den evinnelige dørstokkmila blir nevnt.

Selv om jeg ikke fikk løpt like mange kilometer som jeg kanskje ville gjort om jeg var hjemme, så fikk jeg en «ny» unnskyldning for noen dager uten løping da jeg kom tilbake til iskalde Tromsø. Med minus foran tosifrede gradetall, så ble innaktivitet et relativt lett valg før kriblingen etter NR-treninger og aktivitet ble så stor at kulde ikke spilte noen rolle lenger. At dette samsvarte med Northern Runners Kick Ass Week hjalp nok også på motivasjonen!

Undertegnede med en runde igjen på Northern Runners Valhall X Games 2014. Foto: Kjersti N. Fredheim.

Sannheten er nok også at jeg fra naturens side ikke har et veldig problem med dørstokkmila. Jeg rett og slett elsker og være ute, og blir rastløs om jeg ikke får beveget meg litt. Om det er å gå tur, eller løpe med NR er ikke alltid så viktig, jeg blir glad av og kunne være ute i frisk luft, og heier på hverdagsaktiviteten akkurat slik som Henrik Romsaas er så flink til å promotere, og sikkert mange andre i NR også!

Og da kommer jeg til poenget mitt. Jeg arbeider til daglig med nybosatte flyktninger. Jeg skal være deres koordinator i møte med det norske samfunnet om det er offentlige kontorer, skoler, UDI og eller andre. Jeg har ingen rett til å vite eller be om innsikt i deres bakgrunn, hvor lang reise de har hatt, hva de har opplevd på turen eller annen informasjon. Det jeg skal gjøre er å veilede og på en realistisk måte fortelle dem om muligheter i Norge, og hvorledes gripe disse mulighetene.

Noe som vi arbeider mye med er å oppfordre, motivere og hjelpe dem til å skaffe seg et norskt-nettverk.  Jeg har derfor både før og etter at jeg ble med NR fortalt om nordmenns forhold til natur, tur og idrett. Det er generalisering om norsk kultur, men jeg forteller allikevel om hvorledes det kanskje er lettere å komme i snakk med nordmenn på fjellet enn når du treffer dem på gata i Tromsø By.

Flyktningene hører på meg, og de som har vært på tur på Fjellheisen eller andre steder, nikker og svarer anerkjennende til min generalisering. Det er også flere som forteller og sier at trening er viktig. Noen er medlem av treningsstudio og noen spiller fotball. Men veldig mange har to «dørstokkmiler»– kulde- og tidsklemma. For det er faktisk slik at flyktningene sjelden er så veldig forskjellig fra meg selv. Når det er -10 grader og jeg prøver og fortelle om gleden ved å løpe ute med NR, så forstår man det ikke. Og, jeg tar meg selv i å måtte forstå dette, da jeg tenkte akkurat det samme for kun en uke siden. I forhold til tidsklemma så er det slik at mange flyktninger, iallfall i begynnelsen, har mer enn nok med å komme seg gjennom sin arbeidsdag og å forstå det norske samfunn, om de ikke skal forplikte seg til å møte opp på treninger med NR også. Den situasjonen kan vi jo alle av og til kjenne oss igjen i.

Jeg prøver med jevne mellomrom å minne flyktningene på at NR er tilgjengelig og en mulighet for alle som ønsker og komme seg litt ut. Det er gratis, jeg motiverer ved å fortelle om overskuddet man kan få av aktivitet, og muligheten det er for dem til å skaffe seg en eller to nye venner. Det er også viktig for meg å poengtere at man ikke trenger å være super-god, man trenger ikke være med på hver trening, men man vil bli tatt i mot med godt humør og et vennlig smil om man blir med. Flyktningene er også informert om klærne og skoene som er samlet inn, men hittil har dørstokkene vunnet over mine gode skussmål av NR. Jeg kan ikke tvinge noen til å delta, men jeg kan fortelle og vise dem at NR kan være begynnelsen på et nettverk av gode eller mer perifere venner. Jeg rett og slett ønsker dem hjertelig velkommen til NR og håper at når det blir litt varmere til våren så vil noen benytte seg av vårt fantastiske løpenettverk!

Løpehilsen,
Hlin Irene Grung