Det er langt mellom de offisielle løpene på vinteren. Derfor arrangerte Northern Runners testløp en forblåst torsdag i mars.

I sørpe og overvann, men også store deler på bar asfalt, ble det løpt i et voldsomt tempo – i hvert fall halve distansen. For det som kjentes som en lett bris i ryggen fram mot vending, viste seg å være en stiv kuling med kallenavn «Kyrre». Og på returen satte denne «Kyrre» inn kjempekreftene sine rett i fleisen på løperne.

For å si det sånn; banneordene som ble servert ved målområdet på Storelva snuplass egner seg ikke på trykk.

Deltakerne på testløpet 13. mars 2014 like før start.

Dagens helt er Hlin Grung, som på grunn av skade ikke kunne løpe selv. Men med ull fra topp til tå stilte hun opp og tok tida på alle løperne. Sjelden har man vært så glad for å se en hoppende og ropende bergenser som da man nærma seg vanndammen som fungerte som målstrek.

Bananer ble servert fra søppelsekk i buss-skuret etter målgang.

Og her er resultatene!

5 km:

6 km:

10 km:

”Ehhh, jeg tror ikke pappa kommer til å vinne”. 6-åringen ser bekymringsfullt på mora. Mange løpere har passert. Mange! De superspreke. De normalt spreke. Kvinner og barn. En som løper mens han dytter en kar i rullestol. Og de veldig godt voksne. Men ingen pappa dukker opp før det har gått godt over timen.

Det var en grusom opplevelse. Men samtidig trolig det beste som kunne ha skjedd. For denne kvelden, sommeren 2011, skjønte pappaen at det ikke lenger er mulig å styrt-trene et par uker, og så cruise inn til ei anstendig tid på et mil-løp.

14. april 2012, The Beginning!

14. april 2012 begynte derfor det som nå har vært en ett år lang løpeopptur. Etter å ha vært en notorisk vår-panikk-løper i 15 år, bestemte jeg meg for å gjøre et ordentlig forsøk å på holde koken. Og her tillater jeg meg å skryte hemningsløst av meg selv:

I løpet av dette året har jeg løpt 135 mil, ei strekning som tilsvarer Tromsø-Molde. Selvsagt ingenting sammenlignet med dere som VIRKELIG løper. Men for en som egentlig avskyr kondisjonstrening, og ikke er noe medfødt løpetalent, er dette en seier med stor S.

Tallenes tale

Det er mange som har skrytt løpenettverket Northern Runners opp i skyene. Jeg bøyer meg også i støvet for det Thomas og de andre ildsjelene har fått til. Hvordan dette året hadde vært uten NR, vet jeg ikke. Kanskje hadde jeg greid å holde koken sånn passelig.

Men jeg hadde aldri lagt ut på intervalltrening langs flyplassen i 22 sekundmeter sidevind. Jeg hadde aldri løpt opp og ned en bratt bakke mange ganger. Og jeg hadde aldri i verden meldt meg på halvmaraton under Oslo Maraton. Alt dette har jeg gjort på grunn av Northern Runners.

Hvor lenge dette varer, aner jeg ikke. Forhåpentligvis lenge, ved hjelp av disse fem kjørereglene:

1. Varierte treninger = bedre utbytte, færre skader og mindre sjanse for å gå lei. Variér lengde, tempo, underlag, skotøy osv.
2. Ikke ta lange treningspauser, formen forsvinner skummelt fort, og det er blytungt å måtte starte på nytt igjen.
3. Gi deg selv positive løpsopplevelser jevnlig, ikke prøv å sette rekord hver gang. Legg klokka bort, løp på følelsen, kjenn at du har mye å gi på slutten. Progressive treningsøkter passer perfekt her!
4. Sett deg hele tida nye mål, delta i løp!
5. Unn deg selv belønninger! Utrolig hvor mye energi man får av nye sko, ei ny løpejakke eller ei ny GPS-klokke.

Facebook-status etter MSM-sprekken i 2011.

Jeg husker godt denne umiddelbare tilbakemeldinga fra 6-åringen etter at jeg kom sjanglende over mål på tida 1:02.19 for to år siden. Går alt etter planen kommer jeg meg under 50 minutter i år.

Fortsatt er det sikkert mange gamlinger foran meg.

Men jeg har mange år på meg.