Forfatterarkiv: May Liss H. Wasmuth

Ode til ypperste baktrupp

Publisert av
Svar

Er du klar til årets sesong?

  • Ja, men jeg skal bare gå ned noen kilo først.
  • Ja, men jeg skal bare trene meg opp litt først.
  • Ja, men jeg vil ikke delta på løp for da kommer jeg bare sist.

Dette innlegget er spesielt rettet til alle dere som har lyst til å begynne å løpe litt, men som er usikker på hvordan man kommer i gang. Som har mange unnskyldninger for hvorfor man ikke er helt klar enda. Som tenker at det er best å vente litt. Som gjerne vil ha noen å holde i handa i begynnelsen. Som ikke kjenner noen andre som kommer til å være bakerst.

Du vet at for å komme i gang må man starte et sted. Og det fine med løping er at man trenger minimalt med utstyr. Med joggesko og sports-BH (for damene) kommer du langt. Ikke trenger man nødvendigvis å løpe så mye heller. Det går fint å gå. Eller ta gåpauser når man blir sliten. Det å komme seg ut er mye bedre enn å ligge på sofaen. Det å overvinne dørstokkmila gir en enorm tilfredstillelse. For ikke å snakke om dusjen etterpå når man kan klappe seg på skuldra og være fornøyd. Og når alt kommer til alt så konkurrerer man bare mot seg selv.

Tirsdag 14. april starter løpekarusellen i Tromsø. Det er 21 løp fordelt utover sesongen med løp som varierer fra 3000 m til halvmaraton. Og mange av de lengste løpene har også alternativer på 5 km. Ved å melde seg på Tromsøkarusellen har du laget en forpliktelse med deg selv. Og jeg lover at det alltid finnes noen glade ansikter i baktruppen også.

Jeg har aggressiv BMI, jeg har ingen løpekropp, jeg har nesten ikke løpt i vinter og nå sliter jeg med etterdønningene av en kraftig forkjølelse. Men jeg stiller til start på Tromsøkarusellen med en ambisjon om å fullføre 7 km på mindre enn en time. Vårsesongen skal jeg bruke til opptrening, og så skal jeg perse til høsten. Og jeg lover at hvis du begynner treningen nå så klarer du å fullføre ei mil før sesongen er over. Når det blir bart i lysløypa lover jeg også å holde egne nybegynnertreninger for Northern Runners. Men først, la oss begynne med løpene i Tromsøkarusellen.

Vet du at “Ja, men…” egentlig betyr nei. Det er et ja som er fullt av forbehold og unnskyldninger. ”Ja, men…” vil aldri få deg i gang. Så jeg spør igjen: Er du klar til årets sesong?

  • Ja, og første løp er 14. april!
  • Ja, og jeg begynner med å trene meg opp.
  • Ja, og jeg skal delta i løp for det er en forpliktelse til å stille opp.

Gratulerer! Du har tatt en beslutning om å komme i gang. Du finner meg i ypperste baktrupp i rolig tempo og med et smil. Og der er det alltid plass til flere, velkommen!halvmaraton

Balanse i livet

Publisert av
Svar
En gjeng med "dansere". Foto: Catrine Trygstad

En gjeng med «dansere». Foto: Catrine Trygstad

Etter den store suksessen med Kick Ass Week, følger Northern Runners opp med alternativ trening, denne gang yoga. Hvis du tror at yoga bare er å puste dypt og ligge på ei matte og slappe av, så tar du grundig feil.

Som et ekstratilbud til de betalende medlemmene av Northern Runners ble det satt opp ei økt med yoga. Vi fikk grundig og kyndig veiledning av Torgunn i studioet som bærer det passende navnet Balanse i livet. De 16 plassene ble fort fylt opp, med venteliste til og med. Jeg prøver gjerne nye treningsformer og syns det er spesielt artig å gjøre det sammen med andre som kanskje heller ikke er så veldig trygg på nye øvelser. Litt sånn felles skjebne, felles trøst.

Jeg lusket meg inn på bakerste rad, i mannehjørnet. Jeg tenkte at de tre mennene som var der antakelig er litt stivere og litt mindre grasiøse enn de damene som sikkert har gjort yoga før. Og dermed ville ikke jeg se fullt så klossete ut. Men jeg må dessverre beklage og si at jeg ikke fikk med meg så mye av hvordan folk så ut rundt meg. Det var vanskelig nok å stå i 90 grader. Med rompa opp, hælene i gulvet, tærne frem, hodet strakt mellom armene og hele handflatene i gulvet. Også kalt hund. Og huske på å puste samtidig!

Torgunn "legger tannkrem på hylla"

Torgunn «legger tannkrem på hylla»

Jeg pustet, peste og svettet, og hadde mer enn nok med å holde meg på matta. Vi hilste på sola, kobraen og hunden. Vi kunne slappe av i barnet. Vi var triangler, vi skulle strekke, rotere og balansere i vinkel, mens vi løftet haka og så etter en arm. Og helst skulle vi ikke falle overende for det kunne blitt en interessant dominoeffekt når vi rev med oss alle de andre i fallet. Instruktør Torgunn kom med oppmuntringer som at vi hadde god balanse, og at vi så veldig sterke ut. Yeah right! Vi prøvde å legge tannkremen på hylla og vi lekte kråke. Og når ikke armene var lange nok, eller det var for mye kropp i veien kunne vi bruke hjelpemidler som belter og klosser for å nå ned og bort og opp. Må innrømme at jeg noen ganger følte jeg meg mest som en blåknute. Men samtidig innser jeg at jeg er ikke i nærheten av å være smidig nok til det så jeg mistenker at det så mest ut som jeg lå i fosterstilling.

Dypt konsentrerte. Foto: Catrine Trygstad

Dypt konsentrerte. Foto: Catrine Trygstad

Dagen derpå kjenner jeg ei gryende gangsperre som startet i bakfotene, og nå går fra nederst i leggen og opp til nakken, og tar godt tak i skuldre og armer. For å få balanse i livet må man åpenbart få tak i noen muskler som ikke blir stimulert til vanlig. Yoga er nok en kombinasjon av styrke og teknikk, og det er vel ikke meningen at vi skal klare å få til alt på første forsøk. Men dette frister definitivt til gjentakelse. Konklusjonen er at yoga er ikke for pyser. Og antakelig et godt supplement til løpingen.

Namaste!

Fra 0 til halvmaraton på 9 måneder: Mission completed!

Publisert av
5

Jeg har i 9 måneder jobbet målbevisst på at jeg skulle fullføre halvmaraton under Oslo maraton 21. september. Og det er med stor glede og enorm stolthet at jeg kan konstatere ”mission completed”.

For nøyaktig et år siden tråkket jeg over og kunne ikke jogge på 3 måneder. Jeg hadde akkurat fullført mitt første halvmaraton og syntes at det var en fantastisk opplevelse. Det hadde jeg bare lyst til å gjøre igjen! Jeg følte at jeg hadde store fremskritt på joggingen. Ikke det at det gikk så fryktelig fort, men det gikk litt lettere, litt fortere og litt lengre. Helt til jeg ble skadet. Og jeg er elendig på alternativ trening. Så det ble det lite av.

Midt i frustrasjonen over at ankelen var hoven i ukesvis, at den ikke tålte belastning og at flere kilo kom lurende på, meldte jeg meg på halvmaraton distansen til Oslo Maraton. På pur trass. Og med alle forutsetninger mot meg. Aggressiv BMI, ingen antydning til den aerodynamiske kroppsbygningen som er ideell til løping, og heller ikke snev av å bli rammet av treningsnarkomani. Men jeg har en smule stahet, litt tålmodighet, og et sosialt og motiverende nettverk rundt meg. Og kanskje viktigst av dem alle, nemlig verdens beste løpernettverk, Northern Runners.

Da jeg dro ut på min aller første joggetur, like før jul, startet jeg rolig. Og hadde flust av gåpauser for å passe på at foten hang med. Og første økt hvor jeg var med på trening med Northern Runners holdt jeg rett og slett på å gråte. Ikke fordi det var så tungt og slitsomt. Neida! Men vet du hvor rørt man kan bli av å løpe i stummende mørke, midt på vinteren, og plutselig se at  30 refleksvester kommer i møte mot deg? Eller når vi har hatt ei økt på 8 km som avsluttes med 1,5 km motbakke. Jeg er ingen motbakkedronning, og var sikker på at alle hadde dratt hjem for lenge siden når jeg kom frem. Men der står det altså en haug med folk og venter på meg. Det snør tett, det er mange minusgrader, de er kalde og vil bare hjem til en varm dusj, men de venter. På meg. Man kan gråte av mindre.

På den første turen i desember satte jeg opp tre delmål for året. Jogge hele Ulfstindmila (8,7 km) uten gåpauser, mila-på-timen, og fullføre halvmaraton. Check, check, check!

Jeg har vært så oppsatt på målet mitt at jeg egentlig ikke har tenkt så mye på hvor langt det egentlig er. Ikke før jeg fikk tekstmelding fra Norwegian om at det var to timer til flyavgang til Oslo. Da slo det meg. Hardt! Magen reagerte spontant og jeg fikk umiddelbart en nervøsitet i kroppen jeg ikke kan huske å ha hatt før. Heldigvis hadde jeg alliert meg med tre kolleger som skulle løpe sammen med meg og debutere på distansen. Felles skjebne, felles trøst.

halvmaraton

Euforisk lykkelig etter målgang!

I noen klare øyeblikk innser jeg egne begrensinger. Jeg skjønner at jeg ikke klarer å løpe halvmaraton i ett strekk. Men jeg har brutt opp løpet til en lang intervalltrening med 3 km oppvarming før jeg begynner med intervaller på en km jogging og ett minutt gåpause. Det fungerer bra for meg. Og på lørdag fungerte det utmerket i 15 km. Da ble det tungt. Kanskje var det Tøyenbakken? Kanskje var det dokøen som gjorde at jeg stivnet? Kanskje var det uvant belastning med helt nye innleggssåler i skoene? Kanskje tempoet hadde vært for høyt? Men etter 17 km var jeg lei. Jeg tenkte at det er bedre at jeg kommer i mål for egen maskin med godt humør enn at jeg går på en kjempesmell. De siste kilometrene gikk jeg mesteparten med bare sporadiske forsøk på å komme i gang med å jogge igjen. Det å ikke fullføre var ingen opsjon! Men for en euforisk lykkefølelse å komme i mål. Så får det være at det ble noen minutter mer enn jeg brukte i fjor. Det er ikke så farlig. Jeg har fullført halvmaraton. Det er en milepæl og noe jeg er stolt av.

Det å få lov til å reise på klubbtur med mer enn 70 personer fra Northern Runners er en opplevelse! Det er ei gruppe med fantastiske mennesker som er lette å være sammen med, og lette å bli glade i. Vi er rause, motiverende og inkluderende. Det er jeg også stolt over. Og jammen kan vi ikke vinne festen også. Etter å ha løpt halvmaraton, drukket Champagnemaraton og danset ei mil lurer jeg enda på hva reven sier. Og når man klarer å delta på nachspielet også er ei sliten småbarnsmor mer enn fornøyd.

Da får det være at det var ei bleik og ikke helt fattet tøtte som møtte til frokost dagen derpå. Etter å ha fått mat i kroppen vet jeg en ting: Dette vil jeg gjøre igjen!

Share the movement!

Lykkelig hilsen May Liss

Halvmaraton – 26 dager

Publisert av
2

Oioioi! Bare 26 dager igjen. Nedtellingen er i gang sånn på ordentlig. Men det betyr også at det bare er 26 dager igjen til at løpet er ferdig. Jeg grugleder meg.

Hva skjer med kroppen i løpet av 9 km? Foto: Stian Saur

Hva skjer med kroppen i løpet av 9 km? Foto: Stian Saur

I desember satte jeg meg tre mål. Det første var å fullføre Ulfstindmila (8,7 km) uten gåpauser. Det gikk utmerket. Det andre var mila-på-timen. Det gikk ikke på de to forsøkene jeg hadde i juni. Men denne uken var det en ny mulighet på Krokenmila og med den offisielle tiden 59:16 kan jeg heldigvis krysse det målet av lista. 20 sekunder dårligere enn i fjor, men jeg klarte det. Løpet gikk greit de første 4 km, men så ble det tungt. De siste 4 km gikk på pur vilje og hadde det ikke vært for at jeg hadde med egen hare som dro meg fremover med en blanding av motiverende kommentarer og truende kommandorop hadde jeg gitt opp underveis. Har du noen gang tenkt på hva som skjer med kroppen gjennom et løp? Etter å ha sett bildene som ble tatt ved 1 km og ved målgang har jeg begynt å lure litt. Kan vel bare konstatere at i begynnelsen av løpet er jeg enda såpass bevisst på omgivelsene at jeg klarer å posere for fotografen. På veg inn til mål har jeg bare fokus på målstreken, og eneste tanke er at jeg skal over den streken. Jeg hadde bra kontroll på klokka under hele løpet, men var meget usikker på egne krefter og var ikke sikker på at jeg skulle klare mila-på-timen før jeg passerte målstreken.

Det tredje målet er å fullføre halvmaraton. Mentalt er jeg klar. Jeg har laget et detaljert plan for løpet, men vet at det må være rom for improvisasjon underveis. Jeg er likevel full av spenning for hvordan kroppen reagerer. Hvordan kommer dagsformen til å være? Hvor mye spenning har jeg i kroppen? Klarer jeg å la være å bruke opp alt kruttet før løpet starter?

Planen er å bruke de tre første km som oppvarming. Resten av løpet gjøres som en lang intervalltrening med 1 min gåpause og 1 km jogging. Halvveis spiser jeg noen Love Hearts som fungerer som intravenøst druesukker, og passer på å drikke litt vann ved alle drikkestasjoner. Legger inn tissepause ved 15 km. Og så skal jeg gjøre mitt ytterste for å nyte løpsfesten og omgivelsene. Dette skal bli en opplevelse! Vi er fire stykker som skal løpe sammen. I alle fall frem til 15 km, og da skal bare de andre stikke hvis de vil. Og etterpå blir det champagne!

I går tok to av oss en langøkt. Aldri før har jeg hatt en joggetur på 15 km, og føler meg på den måten godt forberedt. Men det gikk ikke fort, og jeg var særdeles glad for at vi ikke skulle jogge 6 km til. Planen fremover er 2-3 joggeturer i uka. Få med noen intervalløkter og i alle fall en langtur til. Så blir det å vente på værmeldingen og planlegge påkledningen. Planleggingen på hva og hvor vi skal spise i Oslo er i full gang. For vi skal i alle fall ikke slurve i den siste og avgjørende fasen av høstens viktigste mål :-)

Meget spent løpegledingshilsen,
May Liss

Halvmaraton – 2 måneder

Publisert av
Svar

Fra 0 til halvmaraton på 9 måneder. Det er nå mindre enn to måneder igjen og 21. september nærmer seg med stormskritt.

Jeg har ikke panikk, men jeg kjenner at spenningen øker i kroppen og lurer på hva jeg har gitt meg i kast med. Noen ganger tenker jeg at dette er helt galskap, men jeg klarte jo å fullføre halvmaraton i fjor, så jeg skal klare det igjen. Det var en så fantastisk følelse og utrolig morsomt at jeg drømmer om å gjøre det igjen. Men det skal bli så sinnsykt bra å passere den målstreken!

I juli har jeg jogget 76 km. Det tror jeg er ny personlig rekord på en måned. Vi skal ikke mer enn to år tilbake hvor det var utenkelig å jogge så langt – i løpet av et helt år! Jeg har klart å legge inn litt lengre økter (8-10 km). Og noen ganger har jeg passert ei mil, med gåpauseintervaller. Og stort sett har jeg klart å trene 3 ganger i uken, selv om det er ferie. Men kan enda bli bedre når det gjelder styrketrening!

Super opplevelse på Bleikstranda.

Super opplevelse på Bleikstranda.

Jeg hadde en fantastisk løpsopplevelse i ferien. Ikke fordi det gikk så fort, eller var så langt. Men etter å ha overnattet i ei campinghytte på Bleikstranda, tok hele familien en tur på den vidunderlige stranda. Visste du at Bleikstranda er den lengste sandstranda i Nord-Europa? Jeg jogget litt frem og tilbake, tok noen kortintervaller og avsluttet med å kle av skoene og løpe helt barfot i sanda. Absolutt helt nydelig. Ørna fløy lavt like over oss og ga oss en super opplevelse.

Etter at jeg dovnet bort i beina når jeg løp Krokenmila og mila på Midnight Sun Marathon i juni har jeg vært på konsultasjon på Aktiv Ortopedi. Jeg har visstnok veldig skjevt hælbein, spesielt på venstre foten. Jeg har fått time hos spesialist i september så får vi se om en innleggssåle kan hjelpe. Men siden da har jeg bare løpt på grus, og jeg kjenner ingenting til vondter i beina. Så da tenker jeg at jeg bare skal fortsette å jogge i lysløypa og på grusveier og redusere belastningen på asfalt så mye jeg kan.

I august kommer en ny mulighet for å prøve å knekke mila-på-timen! Ellers blir det flere løp i Tromsøkarusellen, og jevn trening som gjelder. Og som alltid, har jeg ambisjon om å få inn noen styrkeøkter. Northern Runners har passert 72 påmeldte deltakere til Oslo Maraton og ei helg i Oslo med denne gjengen blir en opplevelse!

Ferieløpegledings, May Liss

Halvmaraton – 3 måneder

Publisert av
4

Jeg har begynt å glede meg skikkelig til Oslo Maraton. Nå har jeg fått med meg tre kolleger som blir med på mitt planlagte løpsopplegg. Det er en ting å sette seg egne mål, men det er utrolig hyggelig å kunne gjøre dette i fellesskap. Og det blir fantastisk å dele opplevelsen av at vi fullfører halvmaraton. Det er i alle fall det eneste utfallet jeg ser for meg når det gjelder 21. september. Og jeg tipper at klubbturen til Northern Runners kommer til å få en legendarisk avslutning etter at alle har kommet i mål.

Midnight Sun Marathon er akkurat avviklet i Tromsø, og jeg holder enda på å bearbeide inntrykkene. Ikke det at min egen prestasjon var så bra, men det er noe med stemninga rundt løpsfesten. For det er en løpsfest! Mange tar utfordringen og kaster seg på deltakelse, eller prøver nye og lengre distanser. Og alle de som står rundt i løypa lager ei fantastisk stemning. Og mange av de som står på sidelinja tenker at til neste år, da skal jeg også være med. Til neste år er det 25-års jubileum, og det er like greit å starte treningen med det samme. Det ble nesten ny deltakerrekord i år, men den må vi vel klare å slå i 2014?

T-3måneder

MSM10 Mos Søstra Med 10.

Jeg er bare sånn passelig fornøyd med egen innsats. I to uker har jeg slitt med uendelige mengder med snørr og hosting. Jeg begynte å bli litt bedre uken før MSM, og kastet meg på Krokenmila, et løp i Tromsøkarusellen, mandagen før. Det var kaldt og regnet. Antakeligvis var det ingen genistrek å bli søkkvåt og kald. Det gjorde at forkjølelsen min ble verre og ikke noen god oppladning til mila-på-timen. Men verre var det at jeg dovnet bort i beina underveis og måtte stoppe for å gå litt. Det kan være fordi kroppen er for tung for å trampe rundt på asfalt, eller langtidsvirkninger av plattfot og tverrplattfot som plutselig slo inn, eller at skoene er ganske nye? Når jeg da skulle løpe mila på MSM var det ubehagelig fra det øyeblikket jeg kledde på meg skoene. Jeg har derfor bestilt time for å se om en innleggssåle kan være til hjelp. Jeg hadde lovet å være hare de tre første kilometrene med fart på like under 6 min/km. Det klarte jeg helt fint. Det gikk faktisk fint i 4 km. Men så var det egentlig nok. Fra da av begynte jeg å gå litt innimellom. Men jeg hadde på forhånd bestemt meg for å nyte opplevelsen, selv om jeg ikke var i nærheten av mila-på-timen. Veddemålet med lillebroren min, MSM10 Mos Søstra Med 10minutt, tapte jeg med glans. Men igjen, dette var en fest, og jeg fikk være med! Og det kommer alltids nye muligheter for å sette nye rekorder eller strekke seg lenger.

Etter to milløp på asfalt på en uke har jeg ikke hatt kapasitet til å jogge gjennom testløypa mi. Men jeg har satt meg treningsmål for den neste måneden:

  • Jeg skal samle kilometer, og fortrinnsvis på annet underlag enn asfalt.
  • Jeg skal trene styrketrening.
  • Jeg skal ha flere uker med tre økter.
Første møte med kettlebells.

Første møte med kettlebells.

Denne uken har jeg fått introduksjon og kyndig veiledning til kettlebells. Jeg liker egentlig å trene styrketrening, men liker ikke gjøre det alene. Så på dette området er jeg fullstendig avhengig av at noen drar meg med og forteller hva jeg skal gjøre. Men da er jeg lydhør og meget lydig.

Himmel, som jeg gleder meg til september. Da skal jeg nemlig fullføre halvmaraton!

Festlig løpehilsen, May Liss

Halvmaraton T-4 måneder

Publisert av
Svar

Det er 4 måneder igjen til Oslo Maraton. Det virker som tiden bare løper av gårde (eh, tok du den?). Nå er konkurransesesongen skikkelig i gang og i kalenderen står løpene i kø.

Ved årsskiftet satte jeg meg tre mål på vegen mot halvmaraton i Oslo 21. september:
• Jogge gjennom Ulfstindmila uten gåpauser 1. mai
• Mila på timen på MSM 22. juni
• Fullføre halvmaraton 21. september

Spente bein er klar for Ulfstindmila.

Spente bein er klar for Ulfstindmila.

Jeg var i adskillig bedre form i fjor på denne tiden enn jeg er i år. Det er helt som forventet. Så den første syretesten på hvor langt jeg har igjen var Ulftstindmila. Det er ei kort mil på 8,7 km som i år ble arrangert for 42. gang. Gleden var stor over at jeg kan krysse ut første mål på planen. Jeg klarte å jogge hele veien. Og la inn en heftig spurt for å prøve og ta igjen søskenbarnet mitt som under hele løpet lå et par hundre meter foran. Jeg klarte ikke passere han, men tok han igjen på målstreken og vi endte opp med samme tid! Mer gledelig var det at tiden bare var 7 sekunder dårligere enn i fjor! Men i år klarte jeg å unngå tissepause underveis, det klarte jeg ikke i fjor.

Et glass med spruddel for å feire en god prestasjon.

Et glass med spruddel for å feire en god prestasjon.

Jeg var så heldig å få delta på Holmenkollstafetten. Etter litt akkodering med fordeling av etappene endte jeg opp med etappe nr. 8. Den går fra stafettens høyeste punkt på Besserud og 1800 m rett ned. Tilnærmet fritt fall kjentes det ut som. Men jeg har en kropp som er bygd for fart – massefart. Det er bare å la tyngdekraften virke og trille ned bakkene. Og jeg har aldri løpt så fort! Jeg var strålende fornøyd og jeg kan love at et glass med cava etterpå var helt riktig!

Formen blir stadig bedre. Har løpt gjennom min testløype på 5K og klarte ny årsbeste. Med tiden 33.11 er det en forbedring på 37 sekunder fra en måned tilbake. Men det er beinhardt å løpe mot klokka. Jeg tok ut maks og det var ikke mye krefter igjen når jeg var ferdig. Kjenner at sekundene sitter hardere nå og det krever fullt fokus for å fortsette forbedringen. Men når det er sagt kan man ikke akkurat forvente at man skal forbedre tiden sin med flere minutter hver gang. Personlig rekord er på 32 minutter og den ble satt for et år tilbake.

Jeg har kjent antydning til murring fremme på leggene etter løping på asfalt. Prøver å restituere det bort med å legge inn en hviledag etter løping. Har ellers kjørt mest intervalltreninger i flere variasjoner. Men akkurat nå venter jeg på at det skal bli bart i lysløypa. Har behov for turer på 8-9 km i rolig tempo på noe annet enn asfalt. Tror det vil gjøre godt for utholdenheten min. Vite at jeg klarer å jogge rolig i mer enn en time, og ikke bry meg så mye om det blir 7 eller 9 km. Tromsøkarusellen er i full gang. Det er 18 løp som står på planen, men jeg får ikke deltatt før løp nr. 4. Og himmel, det er bare en måned igjen til Tromsøs største løpefest Midnight Sun Maraton. Om jeg klarer mila på timen? Aner ikke. Skal prøve, men akkurat nå er jeg langt fra sikker. I fjor var jeg helt sikker på at det skulle jeg klare og da gikk jeg på en kjempesmell.

Heldigvis er det fire måneder igjen til Oslo Maraton. Det blir flere løp, mange intervalløkter og rolige turer i lysløypa før det. Heldigvis!

Løpegledings, May Liss

Halvmaraton T-5 måneder

Publisert av
Svar

5 måneder igjen. Til Oslo Maraton og halvmaraton. Tiden går fort, og 5 måneder er ikke veldig lang tid. Men jeg merker at kroppen responderer på trening og jeg ser stadige fremskritt. 

Utholdenheten er blitt mye bedre. Jeg klarer nå å jogge en time i strekk, i et meget rolig tempo. Jeg har ikke noe fart, men satser på at det kommer etter hvert. Men det å få jogge på bar asfalt, og uten superlongs og dobbeltforet vintertights gjør jo at alt føles mye lettere.

Endelig er løpesesongen i gang, sånn på ordentlig. Det første løpet er unnagjort, og nå går det slag i slag fremover. I går hadde Northern Runners klubbmesterskap i den noe uvanlige distansen 1500 m. Det er minst like mye en mental øvelse som en fysisk prøve. Distansen er kort nok til at man tilsynelatende kan starte hardt og bare øke på. Men samtidig er det langt nok til at man kan gå på en skikkelig smell og bli helt tom mens det enda er langt igjen. Det hjelper heller ikke med en sugende motvind. Selv om det kjennes ut som man øker fart og frekvens så ender man egentlig bare opp med å krølle seg sammen og det er så vidt man har fremdrift i det hele tatt.

Innspurten i NR klubbmesterskap 1500 m. Foto: Erik Boye

Innspurten i NR klubbmesterskap 1500 m. Foto: Erik Boye

Min taktikk for løpene jeg skal være med på blir å starte rolig. Så skal jeg prøve å holde et rolig og jevnt tempo så lenge jeg kan. Hvis det er krefter igjen skal jeg prøve å øke på når det er mindre enn 1/3 igjen av løpet. Og aller helst skal jeg kaste meg inn i en skikkelig spurt de siste 20 meter. Ei god avslutning gir nemlig en skikkelig godfølelse etterpå, og aller best er det hvis man klarer å passere noen rett før målstreken.

Jeg har merket god progresjon på løpeformen i det siste. Fikk løpt gjennom testløypa mi på 5 km og noterte en solid årsbeste. Er godt fornøyd med en forbedring på mer enn 4 minutter, på to måneder. Det er to minutter igjen til fjorårets bestenotering, men det er ei trøst i det at jeg vet jeg har mer å gå på. Og det beste av alt? At jeg egentlig syns en treningstur på 5 km er litt kort!

Den største utfordringen nå blir å klare og begrense meg selv. Det er jo så himla morsomt å jogge, men jeg må ikke bli for ivrig med løping på asfalt. Kanskje jeg da klarer å unngå murringer, vondter og småskader? Hadde bare noen kunne dratt meg med på litt styrketrening…

Asics Kayano

Asics Kayano

For å feire at sesongen er skikkelig i gang igjen, kjøpte jeg nye joggesko i går. Samme type og modell som de gamle, men i ny og forbedret utgave. Det er disse skoene som skal være med gjennom hele sesongen, og som skal få være med på mange løpsfester. Er du i rute til ditt mål?

Livet er en løpefest, og vi er invitert!

Løpegledings, May Liss

Halvmaraton – 6 måneder igjen

Publisert av
Svar

Det er 171 dager igjen til jeg skal fullføre halvmaraton. I Tromsø snør det. Den siste uka har det kommet rundt 80 cm nysnø i følge offisielle tall.

M for Madshus og May Liss

Helt uoffisielt var det 130 cm kompakt snø i gården da vi kom hjem fra påskeferie. Og den var komprimert både av takskred og en hjullaster. Det snør enda. Og det er meldt enda mer snø fremover. Planen min var å jogge rundt testløypa mi i kveld. Men det var såpass dårlig brøytet på fortauet at jeg psyket ut med verdens dårligste unnskyldning. Det kunne jo være skredfare langs veien?

Men jeg konstaterer at skiføret kommer til å vare lenge. Så etter litt mildt press fra min kjære gjennom flere år har jeg nå brutt sammen og kjøpt nye langrennsski. Sånne ordentlige ski, altså. Svindyre! Men heldigvis på salg. Skipakken jeg kjøpte på matbutikken for mange år siden skal pensjoneres. Til fordel for noen nye råskinn. Med 3D technology og terrasonic classic. Terrasonic altså! Målet mitt er å klare og gå fortere på ski enn jeg klarer å spasere på beina. De må prøves i morgen. Men først må mannen min smøre skiene. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kjøpt smørefrie ski. Men siden han insisterer på at det ikke er aktuelt blir det også hans jobb å smøre vidundrene. Jeg tenker at skigåing er fint som alternativ trening og er spesielt bra for ankelen min som ikke er helt bra etter høstens overtråkk.

Treningen denne måneden har gått greit. Et avbrudd i påsken, med dertilhørende inntak av det som tradisjonelt hører påsken til. Jeg har denne måneden klart å presse vekta ned hele 100 gram. Det holder jo ikke, og nå må det hardere lut til. Den neste måneden blir det ingen sjokolade og heller ikke noe potetgull. Jeg skal løpe 8 km uten gåpause snart – veldig snart. Dette blir siste måned med trening før konkurransesesongen starter for alvor. Da kommer både 1500 m, Tromsdalen Rundt stafetten og Ulfsindmila på rappen. Kjenner at det begynner å krible i magen bare med tanken på et startnummer på magen.

Det er mindre enn 6 måneder igjen til den store løperfesten i Oslo. Northern Runners har allerede 48 påmeldte og har erklært dette for klubbtur. Akkurat nå kjenner jeg at det kommer til å bli godt å få jogge tur i dagslys, uten stillongs, ulltrøye, lue og votter. Og bar asfalt. Himmel, som jeg gleder meg til å løpe på bar asfalt igjen!

Det må jo bli vår en gang, sant?

Løpegledings, May Liss

Halvmaraton T-7 måneder

Publisert av
3

Det er mindre enn 7 måneder til 21. september 2013. Jeg er ikke klar til å stille til start enda, men jeg syns opptreningen går bra så langt. Og jeg elsker å trene ute!

Så glad blir man av en kveldsjoggetur!

Så glad blir man av en kveldsjoggetur!

Vi har vært velsignet med et fantastisk vintervær i Tromsø i ukesvis (med unntak av de siste par dagene). Været har faktisk vært så bra at jeg var nødt til å utnytte det faktum at jeg bor like ved lysløypa og har brukt skiturer som alternativ trening. Det er skånsomt for ankelen min, og det kjentes ut som det var noe styrketrening involvert også. Nå skal det også sies at jeg er ubrukelig med ski på beina. Jeg kaver voldsomt og kommer nesten ikke av flekken, men i følge pulsklokka er det veldig effektiv trening og jeg har masse puls. Det å være ute i et nydelig vintervær, med nordlyset dansende over himmelen fikk meg til å komme til erkjennelsen om at jeg elsker å trene ute! Det er en tanke jeg aldri har tenkt før, og en helt ny følelse.

Når det gjelder vekta så har treningen ikke hatt noen effekt. Det er jo en liten skuffelse, men kan bare konstatere at det er kostholdet som er viktigst for å gå ned i vekt. Jeg har så langt bare gjort en drastisk endring i mine matvaner. Jeg har nemlig sluttet å drikke brus. Brus generelt, men Pepsi Max i særdeleshet. Fra å drikke brus hver dag, sluttet jeg på dagen 30. desember. Dessverre merker jeg ingen forskjell på noen områder. Men etter at den verste skuffelsen ved å ikke få Pepsi Max til fredagstacoen har gitt seg, går det nå helt greit å drikke Arctic Water i stedet. Og så får jeg bare koste støv av diettplanen min  og bli nazi på hva jeg spiser i noen måneder. Det er forbannelsen for at man skal være så glad i god mat og drikke…

Når det gjelder løping så er planen min å ha i alle fall ei løpeøkt ute hver uke. Ankelen hovner opp etter hver økt så jeg praktiserer treningsfri dagen etter joggetur. Men jeg kjenner mindre og mindre til ankelen mens jeg trening og det tar jeg som et godt tegn. Jeg har vært på flere NR-økter og det er fantastisk å kunne være med i det gode selskap igjen. Jeg er straks klar for å prøve meg på ei mil en vakker torsdag, men det er en ny milepæl som skal forseres. Jeg har bare jogga ei mil med startnummer på, og aldri på trening. Det er på tide å ta utfordringen!

Jeg har jogga gjennom 5K testløypa mi. Klokka inn på 38:00. Det er ny årsbeste og en forbedring på 1:55 minutter. Og selv om jeg hadde makspuls på 197 i den siste djevelen av en oppoverbakke, så var det helt greit. Det var ikke noe problem å jogge gjennom hele løypa, og jeg gleder meg til å knuse årsbeste om en måneds tid!

Løypeprofil på min 5K testløype.

Løypeprofil på min 5K testløype.

Har du satt deg noen løpemål for året?

Euforisk lykkelig løpehilsen, May Liss