Lørdag 25. august 2012 arrangerte Midnight Sun Marathon (MSM) Tromsø Mountain Ultra som en del av trippelen Tromsø Mountain Challenge. Ekstremløpet gikk dagen før, Tromsdalstinden opp dagen etter. En fantastisk helg for alle som liker en utfordring eller tre i vår helt utrolig flotte natur! Heldig med været var vi også. Northern Runners stilte med 6 løpere på ultraløpet:

Denne gang tillater jeg meg å komme med et personlig innlegg på Northern Runners-bloggen. Du kan jo lese videre om du tror du har nytte av erfaringene fra min debut som ultraløper. Ja, tenk: Ultraløper! Og det før jeg har debutert på maraton! Jeg fullførte og er veldig stolt og fornøyd.

Forberedelser

Jeg løpt en god del de siste 2-3 årene. Antall treningstimer og kilometer har vært økende. I noen perioder blir det mer, i andre blir det mindre. I 2011 tilbakela jeg ca 1500 km, første halvår 2012 ca 1280 km. Det siste jeg gjorde første halvår var å løpe både mila og halvmaraton på MSM, den første på 39:43 (ny pers), den andre på 1:42:22. I juli løp jeg ca 220 km, mens jeg i august, frem til ultraløpet, tilbakela ca 150 km. Formen er god. Jeg har aldri vært i så god løpeform før. Jeg satte ny pers på halvmaraton under Malangen Extreme Halfmarathon med tiden 1:33:03. Mandag denne uken var jeg hare på Krokenmilaløp inn på tiden 40:59:

Men jeg har for få rolige langturer over 20 km den siste tiden. Det lengste jeg har løpt er 32 km på asfalt. Men så har jeg ikke trent til maraton eller ultraløp heller. Fristelsen ble likevel for stor når Nord-Norges første ultraløp skulle arrangeres. Jeg har gått på ski flere ganger fra Tønsvika til Tromsdalen, men aldri gått til fots mellom Snarby og Tromsdalen. Dessuten er jeg halvveis i boka «Born to run», så dette skal jeg klare! Jeg satte meg følgende mål:

1. Fullføre løpet
2. På en anstendig tid/måte
3. Stille klokka inn på 7 min/km og se hvordan det utvikler seg
4. Nyte turen

Løype

Rimelig tøff løypeprofil med 1700+ m stigning. I tillegg svært variert og kupert terreng, noe jeg beskriver nærmere underveis.

Se også løypekart.

Gjennomføring

Gutta bakerst i bussen ser noget alvorstyngede ut, men dette blir jo bare gøy! Her sitter altså kremen av nordnorske ultrautøvere en liten time før starten kl 9:

Snarby-Trollvassbu

Litt info fra løpsdirektøren før det hele braket løs fra parkeringsplassen ved Snarbyeidet.

Jeg lot racerne fare og tok det helt med ro ut fra start. Løp sammen med Ingunn Ytrehus og Guro Skjeggerud. Ingunn holdt et fint åpningstempo de første kilometrene gjennom den kuperte og trange stien i skogen. Utallige svinger, omtrent like mange bekkefar og det som føltes som mange høydemetre senere ankom vi første drikkestasjon på Trollvassbu (ca 5 km) etter 37 minutter. Skjemaet til 7 min/km var allerede sprukket, men tempoet til nå føltes riktig. Påfyll av sportsdrikk.

Trollvassbu-Nonsbu

Racerne var langt over alle hauger, og jeg hadde funnet min posisjon i feltet da jeg tok fatt på neste etappe til Nonsbu. Det var tungt med mye våt myr i starten, og jeg ble forbiløpt av et par stykker. Følte meg piggere i nedstigningen mot Nonsbu og tok igjen den ene av løperne samt Hege Strømsnes et stykke før elva. På Nonsbu ble det en halv bolle og litt sportsdrikk.

Nonsbu-Blåkollkoia

De to andre løperne holdt et høyere tempo enn meg opp bakkene fra Nonsbu, og jeg måtte holde litt igjen. Gikk en god del frem til neste topp, men løp det meste av strekningen til Blåkollkoia etter dette. En god del ulendt myrterreng og etter hvert også steinete. Begynte virkelig å merke kjøret og klarte såvidt å unngå krampe da jeg skulle klatre opp på brua over Tønsvikelva. Ble tatt godt i mot av Thomas «Norseman» Brox og fikk både energibar og væskepåfyll. Klemte innpå en dæsj gel også. Smakte helt greit. Hege kom inn like før meg, Krisztian Roland Kiss kom inn like bak. Kristian valgte nok en litt lengre pause, for det skulle gå litt tid før han tok meg igjen på nytt.

Blåkollkoia-Skarvassbu

Stien fra Blåkollkoia var kjip og ulendt inntil det åpnet seg litt mer, men brått kom Dreperen til syne. Den virket brattere på sommeren enn på vinteren. Tok meg god tid og passet på at ikke pulsen ble for høy. Deretter var det rask gange i ura og løping der det lot seg gjøre frem mot Skarvassbu. Krisztian Roland Kiss passerte meg, mens jeg tok igjen Sarah Willis. Betty Ann Bjerkreim Nilsen og Kristin Harila hadde pause. Sistnevnte var plaget med krampe i låret. På stasjonen var det Ingebjørg og Nils Harald Moe som regjerte. Jeg fikk både energibar, drikke og oppmuntrende ord. Omtrent halvveis i løpet målt i antall km og tiden var ca 3:20. Ingebjørg sa det ville være bra å gjennomføre på 8 timer. Jeg tenkte: «Det vil være bra å gjennomføre!»

Skarvassbu-Tromsdalselva

Sarah føk avgårde og jeg så aldri mer til henne. Jeg passerte Betty Ann og Kristin etter noen hundre meter. Det var den der krampen igjen. Men ikke lenge etter skulle det være min tur etter at jeg snublet og falt så lang jeg var. Det var første gang jeg tenkte «Jeg klarer ikke å fullføre». De unge damene passerte på nytt og jeg så aldri mer til dem heller. På tide å ta på DNB-lua for å redusere vindmotstanden. Litt over halvveis på 3 timer og 30 minutter og nesten ute av stand til løpe. Herrefred, hvor mange timer skal jeg bruke per km i siste halvdel av løpet? «Walk it off»-knepet mot kramper funket dårligere og dårligere. Som et sykt og hjelpeløst dyr haltet jeg meg videre over toppen ved foten av Tromsdalstinden.  Der ble jeg tatt igjen av hjelpeløperne Sverre Benjaminsen og Alf B. Dahl fra Tromsø Løpeklubb. Uforskammet pigge dundret de avgårde etter å ha forsikret seg om at jeg var ved bevissthet. De kunne også melde om at Guro ikke var så veldig langt bak. Betryggende, ja, men jeg ville jo helst ikke slippe flere forbi meg.

Så kom nedoverbakkene mot Tromsdalen. Der har jeg, skjelven i knærne, falt mange ganger på ski. Med rimelig møre lår fryktet jeg at fandens oldemor skulle by meg nye pinsler fra a la carte-menyen. Jeg klarte delvis å komme i gang med løpingen nedover, men det ble mest bremsing. Likevel var det raskere enn å gå, og jeg kunne se Guro bak meg. Noen få hundre meter før neste stasjon fikk jeg neste krampetokt. Da trodde jeg virkelig det skulle være over og ut. Det syke dyret var like ved å stikke halen mellom beina. All honnør til Guro som sa «Tenk så bra det blir å fullføre» og som ville hjelpe meg videre. Men jeg ville helst ikke være til bry og jaget henne vennlig avgårde. Jeg kreket meg opp fra elvebunnen, forbi Folkehjelpshytta og tok det helt lugnt over Tromsdalselva. På stasjonen fikk jeg akkurat den hjelpa jeg trengte til å komme videre!

Tromsdalselva-Bønntuva

For å unngå nye smeller, tok jeg det rolig opp kjerreveien til Svarthammeren, men hadde to stalkere som jeg gjerne ville holde unna. Tenkte at å løpe litt på flatene ville være bra. Veien var jo helt grei, men jeg måtte gå ved den minste stigning. Holdt forfølgerne bak meg, drakk en slurk sportsdrikk der stien til Bønntuva fortsatte til høyre for anleggsveien. Møtte på Kirsten Rustad og Linda Svorken på sykkel. Kirsten rakk akkurat å ta et bilde før fandens oldemor igjen kom på besøk, og jeg husker ikke hvilket lår hun skulle plage denne gangen. Fandens oldemor, altså, ikke Kirsten.

Ei seig stigning seinere, rundt 500 m i alt, nådde jeg Bønntuva, løypas høyeste punkt på 776 moh, med nydelig utsikt over Tromsø.

Bønntuva-Fjellheisen

På Bønntuva serverte Stig Ditlefsen en energibar som fikk bein å løpe på, men beina mine tillot bare lett haltende nedstigning over ura til stien ble såpass fin at jeg kunne løpe litt igjen. Jeg løp der jeg maktet, helt til jeg passerte Fløya. Skrev meg ikke inn i boka, men registrerer det som en Ti på topp-tur. Litt må man da ha igjen for innsatsen! Et stykke ned i det bratte partiet fra Fløya, dundret Odd Gunnar Ingebrigtsen, en av forfølgerne, forbi. «Jeg er bygget for å løpe nedover,» sa han, og jeg sa «Peis på, jeg har nok med å komme meg ned!» Jeg er bygget for peise flat og nylagt asfalt, så her var det bare å bite tenna sammen. Tapte terreng, men tok igjen litt når det flatet ut ned mot Fjellstua. Der ble vi godt tatt i mot av de frivillige og Odd Gunnars mobile og suverene støtteapparat:

Fjellheisen-Tromsdalen

Trodde det skulle gå nedover eller i beste fall noenlunde rett frem fra Fjellheisen og ned mot Tromsdalen. Men der tok jeg feil. Det var kupert (se Store norske leksikon) og etter en stund måtte jeg la Odd Gunnar dra i fra.

Passerte min første helmaraton (42,2 km) etter 6 timer og et eller annet. Tida er ikke så nøye. Min debut på maraton lar nok vente på seg. Og det var liten grunn til storslagen feiring med 8 km igjen. Stien ble etter hvert lettere å løpe på, og jeg tok plutselig igjen Guro da det var ca 4,5 km igjen. Blide og fornøyde løp vi sammen inn til siste drikkestasjon.

Tromsdalen-TUIL Arena

Der drakk jeg et beger sportsdrikk og et vann. Og med ett følte jeg meg pigg igjen! For godt til å være sant, skulle det vise seg. Herrefred, bare 4 km igjen, slakt nedover. Som et slakt nedover? Nei, her er det bare å gønne på! Langet ut som en idiot, tok igjen Odd Gunnar og tenkte at dette går jo riktig så bra. Men så kom antydningene til krampe på innsiden av venstre lår igjen. Jeg roet ned, men det hjalp ikke. Måtte stoppe og tøye og lot både Odd Gunnar og Guro passere. Litt ergelig, selvsagt, men det viktigste var tross alt å komme seg over målstreken.

Kom sakte med sikkert i gang igjen, passet på å løpe riktig og ikke for hardt. Og plutselig kom et par drøye motbakker ut av det grønne, og jeg måtte gå igjen. Løp litt til ære for Bjørnar Leithe Borch ved bommen med bare 2 km igjen og er jo enig med fotografen at jeg så «uforskammet pigg ut»:

Her har du innspurten, sett fra løperen selv. Hyggelig at det var litt folk i målområdet og hør på det jeg vil kalle «et lettelsens sukk» når jeg passerer målstreken:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uPUyVDQoIrc]

En meget fornøyd ultradebutant:

Tekniske data

Jeg elsker å studere tekniske data fra pulsklokka med GPS (en Garmin 910XT by the way), men jeg skal ikke kjede dere med slikt her. Det kunne medført et dobbelt så langt innlegg, og jeg synes allerede dette innlegget er fyldig. Jeg har derfor kun nevnt ca antall km og tid der hvor jeg syntes det passet greit.

Kortversjonen er at jeg løp med et gjennomsnitt på 79 % av makspuls. Bevegelsestiden var rett under 7 timer, så jeg har vaset bort 15 minutter på pauser. Neida, ser ikke bort fra at noen lengre pauser kunne bidratt til en bedre sluttid.

De som vil kan se øktene her:

• Garmin Connect
• Strava

Klær, utstyr, mat og drikke

Til tross for sol og grei temperatur, startet jeg med en langermet Nike kompresjonstrøye, Craft vindjakke (Northern Runners-jakke) og 2XU vintertights. Jeg valgte jeg å beholde jakken på hele veien, ventilerte greit med glidelåsen, men jeg kunne muligens valgt en 3/4 2XU tights istedenfor. Ble litt lurt av det gode været, men merket ikke så mye til varmen etter de første 10 km. Da var det bare godt å ha jakken på. Valgte å bruke Iris-sokker og Asics Gel DS Sky Speed 2, og kan ikke si jeg angrer på det. Det har jeg god erfaring med fra før. Kunne nok hatt bedre grep enkelte steder, men det var ikke aktuelt å kjøpe nye sko for anledningen. Sekken, en Rockrider uten drikkepose, var pakket iht spekken fra arrangøren. Sekken fungerte helt utmerket. Av mat og drikke hadde jeg:

• 1 pk gel 3 porsjoner med sitronsmak
• 2 pk flytende gel med Colasmak (koffein)
• 4 energibarer av ymse slag (hvorav tre i reserve)
• 3 gode never nøtteblanding med sjokolade
• 4 skiver, 2 med smør og salami, 2 med laks og egg

Jeg spiste alt unntatt 3 energibarer og skivene med laks og egg. Tok også til meg det som ble servert på stasjonene.

Kroppen

Fryktet at en og annen småskade kunne sette meg ut av spill. Har vært litt plaget med ubehag under høyre tåball og kjent litt murring høyre akilles, men dette kjente jeg utrolig nok ingenting til. Skyldes nok underlaget som var mykt og fint til tider og ellers variert. Jeg plagdes heller ikke med blemmer/gnagsår eller såre brystvorter. Ble tidlig våt på beina, og fikk etter hvert «svømmeføtter», men favorittskoene gjennom flere år, Asics Gel DS Sky Speed (2), gjorde jobben!

Etter 15 km kjente jeg ømhet i høyre lyske. Ble noe vanskeligere å løfte høyre bein, men det plaget meg ikke nevneverdig. Jeg fryktet at det skulle komme til å plage meg mer utover løpet, men det forble omtrent på samme nivå. Det påvirket nok løpestilen min såpass at det gikk utover andre deler av kroppen.

Muskulaturen fikk virkelig gjennomgå. Jeg fikk altfor tidlig krampetendenser i leggene som følge av løping i myra, spesielt når et av beina sugde seg fast. Det kan nok også forklare lyskeproblemet. Jeg hadde noen feilskjær i løpet av første halvdel av løpet som tok kraftig på. Det er utrolig hvor tungt det var å løfte beina skikkelig, spesielt det høyre pga lysken. Jeg bestemte meg for å roe litt ned for å spare lårene og konsentrerte meg om å løpe riktig. Men tror du det hjalp? Et fall etter Skarvassbu gjorde at jeg fikk krampe på innsiden av høyre lår. Hersens stein, så den ikke… Jeg måtte tøye ut, men det gjorde nesten bare vondt verre fordi jeg fikk krampe andre steder.

I en bratt bakke før passering av Tromsdalselva fikk jeg krampe på innsiden av venstre lår. Prøvde å tøye, men fikk samme problem som forrige gang. Prøvde å massere litt og gå forsiktig, å klarte å «walk it off» sånn noenlunde. På drikkestasjonen over Tromsdalselva, etter 32 km, fikk jeg massasje av en fysioterapeut. Hun berget resten av løpet for min del.

Fikk kramper seinere også, men pga lavere tempo klarte jeg å gå det av meg. Var aldri plaget med magen tross inntak av ulike typer næring. Har aldri prøvd gel før, men klemte innpå til sammen fem enheter underveis i tillegg til to brødskiver med smør og salami, en bolle, en banan, et par energibarer og uante mengder sportsdrikk og vann.

Jeg var 2 kg lettere etter løpet enn da jeg startet, enda jeg fylte på så godt jeg kunne. Garmin påstår jeg forbrente 4 500 kcal, så det ble kylling, ris og marsipankake etterpå. Brød med laks og egg til kveldsmat.

Kroppen kjennes ikke veldig bra ut dagen derpå, men det er heller ikke avskrekkende. Musklene har det foreløpig brukbart, ingen krampetrekninger i natt. Er øm i høyre lyske og kjenner et visst ubehag bak høyre knehase. Holder et relativt lavt gangtempo og trives best på flatmark. Trapper er «no good». Er spent på hvordan det kjennes ut etter to dager, men jeg er absolutt ved godt mot. Imponerende å heie frem løperne som deltok på Tromsdalstinden 1238 m opp i dag, spesielt dem som deltok i trippelen Tromsø Mountain Challenge. Ser frem til å være løypevakt og fotograf ved vending på onsdagens 7 km fra Folkeparken til Plantasjen og tilbake.

Hodet

Usikker på hva som fungerte og ikke fungerte når det gjelder næring, men jeg følte meg sterk og klar i hodet hele veien. Bare synd at beina ikke var med på leken. Hodet var et par ganger i tvil om det i det hele tatt var mulig å fortsette. Like etter Skarvassbu og spesielt ved Tromsdalselva kom tanker om å bryte løpet sigende. Men det var også ved flere anledninger jeg følte meg ekstra sterk, bl.a. fra Fjellheisen og inn til mål, men også der var det lysken og lårene som var begrensningen.

Arrangementet

Alt i alt et meget flott arrangement. Været var upåklagelig. Ikke noe å si på deltakeravgiften. Syntes umiddelbart at den var høy, men med busstransport og meget god service underveis, var det helt greit. Jeg betalte en langt høyere timepris da jeg var medlem på SATS. Løypa var godt merket, og de få gangene jeg var i tvil og tenkte jeg måtte se på kartet, dukket det opp et nytt løypemerke. Flott bevis på min deltakelse fikk jeg også:

Resultater

Jeg kom inn på 18. plass av 21 fullførte i herreklassen (4 DNF). Tiden ble 7:14:17, 2:28:44 bak vinneren. Tiden ville gitt meg en 8. plass i dameklassen (9 fullførte). Var bare noen få minutter bak tre av løperne foran meg. Kommentarer til målene jeg satte meg:

1. Fullføre løpet: Check
2. På en anstendig tid/måte: Check (tatt i betraktning treningsgrunnlag og kramper)
3. Stille klokka inn på 7 min/km og se hvordan det utvikler seg: Funket dårlig, ble etter hvert mer realistisk med 7 km/t
4. Nyte turen: Funket dårlig, de gangene jeg prøvde å se meg rundt, snublet jeg i steiner

Jeg er uansett tilfreds med løpet – føler meg som en vinner – og ser frem til neste utfordring! Her er den offisielle resultatlisten:

Bilder og reportasjer (oppdateres mandag)

• Kondis: Haugsnes vant Tromsø Mountain Ultra

Læringspunkter

• Åpne enda roligere? Usikker. Tror jeg holdt et fint og kontrollert åpningstempo til Trollvassbu (5 km), men burde kanskje holdt litt mer igjen derfra!
• Trene mer styrke (kjernemuskulatur) – kunne kanskje unngått lyskeproblemer da?
• Flytte kroppens tyngdepunkt nedover – har mage nok til et par ordentlig snasne motbakkelår!
• Konsentrere seg fullt og helt hele tida – heller roe ned enn å risikere å snuble i steiner. Det betaler seg ikke tilbake å pådra seg kramper!
• Ikke tøffe seg ved å late som man er fresh og gønne på når man treffer kjentfolk – det straffer seg med krampe omtrent umiddelbart etterpå!

Med det håper jeg du har hatt hyggelig lesning! Lik eller del innlegget om du ønsker det!

Vi løpes! Langt!

Ultrahilsen,
Thomas K. Føre