Tar du vare på dine løpeøkter?

Det finnes mange måter en kan ta vare på løpeøktene. Den aller beste måten er gjennom selve løpingen med økt velvære, bedre form og løpeglede. Men det finnes også andre spennende alternativer.

nr_treningBilder er ett alternativ. Gjennom Facebook gruppa til Northern Runners tas det bilder fra de ulike treningsøktene som publiseres til stor glede for alle i løpenettverket. Mange løpere tar også bilder av seg selv på ulike steder i verden som publiseres på sosial medier og Facebook siden til NR. Det er utrolig gøy å se at Northern Runners viser seg fram i den store verden.

Blogg er ett annet alternativ. Flere Northern Runners har egne blogger der det deles opplevelser og erfaringer med løping og andre trenings aktiviteter. Mange av disse bloggene er spennende lesing og kan gi inspirasjon og gode tips.

Ett tredje alternativ er spor-logg ved hjelp av GPS. Dette alternativet er spesielt populært blant «herrene», men vi ser at det kommer flere og flere «damer» som også liker dette. Kort kan man si at spor-logg «tegner» løpeøkta ved hjelp av GPS koordinater, enten via en klokke eller smarttelefon med GPS. Runkeeper og Strava er to populære tjenester på internett som brukes av løpere i Northern Runners.

runkeeper2Runnkeeper kan enkelte beskrives som treningens svar på Facebook. Her kan man poste sine treninger og legge inn hvordan treningsøkta gikk. Bruker man f.eks. en smarttelefon kan man legge inn en «app» som man starter før treningsturen. Automatisk blir det laget en spor-logg med fart, distanse og høydemeter. I ettertid kan man så analysere hvordan løpeturen gikk og samtidig se hvor man har trent.

runkeeperRunkeeper er også en sosial arena der man kan gi «likes» (Healthy) og man kan kommentere venners trening. Det er også mulig å sette egne mål som oppdateres når man legger inn nye treningsøkter. Runkeeper støtter mange ulike aktiviteter, men det er løping som brukes av de fleste i Northern Runners. Det er også mange som bruker pulsklokke med GPS for å legge inn sine økter i Runkeeper eller Strava.

strava_NRStrava er en annen variant av spor-logg tjeneste på internett. Her kan man også legge inn sine økter og få «likes» (Kudos) fra sine venner. Det er også mulighet å kommentere hverandres økter. Det som gjør Strava ekstra spennende er segmenter. segment_orneveienEtt segment er deler av en løype (ofte motbakke) som enten lages automatisk eller som man selv har bestemt. Når så andre løper samme segment, vil man ut fra sin tid på segmentet bli rangert i forhold til de andre som har løpt segmentet. Ørneveien er ett spennende segment og som også er ett av motbakke intervallene vi har brukt på NR-trening.

strava_pokalsegment_orneveien_compSegmenter er veldig motiverende og man får «pokaler» etter forbedringene man har gjort. Man kan også enkelt visuelt sammenligne hvor man var i løpet/segmentet i forhold til andre som løp samme segment. Northern Runners har en egen klubb på Strava og vi håper mange blir med og «tar vare på sine løpeøkter» via internet.

Har du en smarttelefon eller en klokke med GPS kan du raskt komme i gang. Er du i tvil hvordan du skal gjøre det, er det nok av kompetanse i Northern Runners. Se bare etter en som trykke iherdig på sin klokke/smarttelefon like før treningen starter og spør om hjelp.

Northern Runners bygger motor!

I samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas i Tromsø (NTG Tromsø) inviterte Northern Runners, verdens kuleste løpernettverk, til foredrag om treningsplanlegging med påfølgende motorbygging i en av Tromsøs mange motbakker onsdag 26. oktober 2011 kl 18-20. I alt 14 deltok på foredraget, 11 deltok på hardøkta. Det var inspirerende i tillegg til å være både hardt og godt!

14 nysgjerrige deltakere på foredraget

14 nysgjerrige deltakere på foredraget

Treningsopplegg for internasjonale prestasjoner
NTG Tromsø har som mål å bygge nordnorsk stolthet gjennom gode prestasjoner. Utøverne skal legge grunnlaget for å kunne prestere på høyt nivå nasjonalt og internasjonalt.

Kjetil Olsen, Sportssjef NTG Tromsø

Kjetil Olsen, Sportssjef NTG Tromsø

Kjetil Olsen, sportsdirektør og trener langrenn, fortalte om treningsopplegget til NTG-elevene. Over en toårsperiode kjøres to ulike programmer – et år med Norges skiforbunds program, et år med Olympiatoppens program. Begge treningsprogrammene har perioder (uker) med lett, middels og hard belastning. Forskjellen ligger i miksen av periodene. Lette økter (volum, mengde) utgjør ca. 80 % av tiden som brukes til trening. I harde perioder er det tiden som brukes på de lette øktene som øker mest. Treningsopplegget planlegges og gjennomføres ved bruk av Timespotting, et produkt utviklet av Tromsø-firmaet ObexCode AS.

Jevnlig kapasitetstesting
Intervaller og testløp er en viktig del av treningen fordi de bidrar til å bygge motor og trigge konkurranselysten. Det ligger mye mental trening i å teste kapasiteten, og det jobbes mye med å bekjempe «fluktholdning» med «kampholdning». Elevene testes hver 6. uke, f.eks. ved motbakketest til Svarthammeren innerst i Tromsdalen eller motbakkestaking. I tillegg testes elevene to ganger per år på tredemølle.

Faste intervalløkter i Grønnåsen

En av NTG Tromsøs faste intervalløkter i Grønnåsen, Tromsø.

En av NTG Tromsøs faste intervalløkter i Grønnåsen, Tromsø.

NTG Tromsø kjører faste intervalløkter fra bunnen av hoppbakken i Grønnåsen, langs lysløypa sørover mot skibrua, vending til høyre og nordover rett før siste bakken til skibrua, opp til innkjørselen til hoppbakken og i mål under ovarennet.

De beste løper 1,44 km på ca. 4:50 når de gir alt på 3. av 5 intervaller. Ruta finner du i RunKeeper.

Ikke umulig at det blir ei hardøkt med Northern Runners der om det er interesse for det :)

Tren riktig ved bruk av treningssoner
For at trenere og utøvere skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og analysere treningen på en hensiktsmessig måte, bør det ligge en intensitetsskala til grunn for planleggingen og gjennomføringen av treningen. Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole har utarbeidet en 8-delt intensitetsskala. For alle praktiske formål kan vi i Northern Runners konsentrere oss om de fem første. Intensitetssone (I-sone) 1-5 er gjengitt nedenfor med prosent av makspuls og typisk varighet for en treningsøkt i sonen:

  1. 60-72 %: 1-6 timer
  2. 72-82 %: 1-3 timer
  3. 82-87 %: 50-90 min.
  4. 87-92 %: 30-50 min.
  5. 92-97 %: 15-30 min.

Du bør derfor vite din makspuls. Hvis du skal bygge kapasitet (motor), må du trene i I-sone 4 og 5. Hvis du skal bygge utholdenhet, holder det å trene i I-sone 3. For mer om I-soner, se OLTs intensitetsskala.

Tre treningsøkter i uka
For deg som har muligheten til å trene tre økter i uka, anbefaler Kjetil å ta utgangspunkt i følgende opplegg:

  • Ei langøkt i I-sone 1, f.eks. 2 timer rolig løping
  • Ei økt i I-sone 3, f.eks. 5-6 langintervaller på 6-10 min. per drag. med 2 min. pause mellom, totalt 1:20-1:30 med oppvarming og nedløping
  • Ei hardintervalløkt i I-sone 4/5, f.eks. 4 x 4 motbakkeintervaller

I tillegg kan du legge inn noen harde og noen lette uker, men de tre øktene bør så langt det er mulig legges til faste dager.

Fire treningsøkter i uka
Trener du mer enn 10 timer i uka, vil det lønne seg å periodisere treningen i uker med lett, middels og hard belastning. For deg som har muligheten til å trene fire økter i uka, anbefaler Kjetil å ta utgangspunkt i følgende opplegg:

  • Lett: 2 rolige økter i I-sone 1 (1-2 timer), 2 intervalløkter med hurtige intervaller à 2-3 min. i I-sone 4 (flatt, motbakke)
  • Middels: 2 rolige økter i I-sone 1, 2 hardøkter i I-sone 4
  • Hard: 2 rolige økter i I-sone 1 (2,5 timer), 1 økt i I-sone 3, 1 økt i I-sone 4

Husk at det å gå til jobben er trening i I-sone 1!

Ja, så var det hardøkta i praksis
Med kampholdningen intakt etter et inspirerende foredrag bar det ut i mørketida med refleksvester og hodelykter for å bygge kapasitet. Vi ble først ledet gjennom tre økter med stigende intensitet. Det første var et oppvarmingsdrag hvor vi skulle løpe kontrollert og ikke kjenne ubehag etter fire minutter i slak motbakke. Det andre var et drag med noe høyere intensitet.

På tredjedraget skulle vi virkelig gi jernet etter det første halvannet minuttet. Undertegnede leverte såpass mye jern at det ble for meget for Polar FT80, og det var vel omtrent på det tidspunktet jeg var stinn av melkesyre og ble forbiløpt av en lettbeint Sverre Benjaminsen fra Tromsø Løpeklubb.

Pulsen på tredjedraget

Pulsen på tredjedraget

Vi takket Kjetil for innsatsen og Synne Ovanger Reiremo som indirekte ga oss noen nyttige tips til neste intervalltrening :) Vi avsluttet som planlagt med to intervaller til, riktignok av litt lavere intensitet. Alt i alt ei kjempeøkt!

Mørketid

Northern Runners i mørketid

Opplyst mørketid

Northern Runners i opplyst mørketid takket være hodelykta til Fredrik Pedersen

Noen avsluttende tips
Kjetil anbefalte oss å kjøre treningsopplegg med felles lette, middels og harde uker. Dette er noe vi får se nærmere på. Kjetil ga også noen avsluttende tips:

  • Løping på asfalt kan være mye bortkastet trening, det er mye mer effektivt å løpe i terreng. Legg ev. hardøktene til asfalt. Hvis du f.eks. har som mål å løpe halvmaraton på asfalt, kan du trene økter i ønsket konkurransetempo på asfalt, resten i terrenget eller på mykere underlag
  • En hard treningsuke bør avsluttes 10 dager før en konkurranse. Hvis du konkurrerer hver helg (eller hver mandag som på Tromsøkarusellen), bør du ikke trene i I-sone 4 eller høyere mellom konkurransene
  • Ikke tren for hardt når temperaturen kryper under 10 minusgrader
  • Etter ei hardøkt som krever nedløping er det lurt å skifte klær og spise først

Takk for innsatsen til alle som deltok. Håper dere som ikke kunne delta også kan plukke opp et og annet tips fra denne lille oppsummeringen.

Og sist men ikke minst: Ja til framløping!

Vi løpes,
Thomas