5 måneder igjen. Til Oslo Maraton og halvmaraton. Tiden går fort, og 5 måneder er ikke veldig lang tid. Men jeg merker at kroppen responderer på trening og jeg ser stadige fremskritt. 

Utholdenheten er blitt mye bedre. Jeg klarer nå å jogge en time i strekk, i et meget rolig tempo. Jeg har ikke noe fart, men satser på at det kommer etter hvert. Men det å få jogge på bar asfalt, og uten superlongs og dobbeltforet vintertights gjør jo at alt føles mye lettere.

Endelig er løpesesongen i gang, sånn på ordentlig. Det første løpet er unnagjort, og nå går det slag i slag fremover. I går hadde Northern Runners klubbmesterskap i den noe uvanlige distansen 1500 m. Det er minst like mye en mental øvelse som en fysisk prøve. Distansen er kort nok til at man tilsynelatende kan starte hardt og bare øke på. Men samtidig er det langt nok til at man kan gå på en skikkelig smell og bli helt tom mens det enda er langt igjen. Det hjelper heller ikke med en sugende motvind. Selv om det kjennes ut som man øker fart og frekvens så ender man egentlig bare opp med å krølle seg sammen og det er så vidt man har fremdrift i det hele tatt.

Innspurten i NR klubbmesterskap 1500 m. Foto: Erik Boye

Min taktikk for løpene jeg skal være med på blir å starte rolig. Så skal jeg prøve å holde et rolig og jevnt tempo så lenge jeg kan. Hvis det er krefter igjen skal jeg prøve å øke på når det er mindre enn 1/3 igjen av løpet. Og aller helst skal jeg kaste meg inn i en skikkelig spurt de siste 20 meter. Ei god avslutning gir nemlig en skikkelig godfølelse etterpå, og aller best er det hvis man klarer å passere noen rett før målstreken.

Jeg har merket god progresjon på løpeformen i det siste. Fikk løpt gjennom testløypa mi på 5 km og noterte en solid årsbeste. Er godt fornøyd med en forbedring på mer enn 4 minutter, på to måneder. Det er to minutter igjen til fjorårets bestenotering, men det er ei trøst i det at jeg vet jeg har mer å gå på. Og det beste av alt? At jeg egentlig syns en treningstur på 5 km er litt kort!

Den største utfordringen nå blir å klare og begrense meg selv. Det er jo så himla morsomt å jogge, men jeg må ikke bli for ivrig med løping på asfalt. Kanskje jeg da klarer å unngå murringer, vondter og småskader? Hadde bare noen kunne dratt meg med på litt styrketrening…

Asics Kayano

For å feire at sesongen er skikkelig i gang igjen, kjøpte jeg nye joggesko i går. Samme type og modell som de gamle, men i ny og forbedret utgave. Det er disse skoene som skal være med gjennom hele sesongen, og som skal få være med på mange løpsfester. Er du i rute til ditt mål?

Livet er en løpefest, og vi er invitert!

Løpegledings, May Liss