Jeg har begynt å glede meg skikkelig til Oslo Maraton. Nå har jeg fått med meg tre kolleger som blir med på mitt planlagte løpsopplegg. Det er en ting å sette seg egne mål, men det er utrolig hyggelig å kunne gjøre dette i fellesskap. Og det blir fantastisk å dele opplevelsen av at vi fullfører halvmaraton. Det er i alle fall det eneste utfallet jeg ser for meg når det gjelder 21. september. Og jeg tipper at klubbturen til Northern Runners kommer til å få en legendarisk avslutning etter at alle har kommet i mål.
Midnight Sun Marathon er akkurat avviklet i Tromsø, og jeg holder enda på å bearbeide inntrykkene. Ikke det at min egen prestasjon var så bra, men det er noe med stemninga rundt løpsfesten. For det er en løpsfest! Mange tar utfordringen og kaster seg på deltakelse, eller prøver nye og lengre distanser. Og alle de som står rundt i løypa lager ei fantastisk stemning. Og mange av de som står på sidelinja tenker at til neste år, da skal jeg også være med. Til neste år er det 25-års jubileum, og det er like greit å starte treningen med det samme. Det ble nesten ny deltakerrekord i år, men den må vi vel klare å slå i 2014?
MSM10 Mos Søstra Med 10.
Jeg er bare sånn passelig fornøyd med egen innsats. I to uker har jeg slitt med uendelige mengder med snørr og hosting. Jeg begynte å bli litt bedre uken før MSM, og kastet meg på Krokenmila, et løp i Tromsøkarusellen, mandagen før. Det var kaldt og regnet. Antakeligvis var det ingen genistrek å bli søkkvåt og kald. Det gjorde at forkjølelsen min ble verre og ikke noen god oppladning til mila-på-timen. Men verre var det at jeg dovnet bort i beina underveis og måtte stoppe for å gå litt. Det kan være fordi kroppen er for tung for å trampe rundt på asfalt, eller langtidsvirkninger av plattfot og tverrplattfot som plutselig slo inn, eller at skoene er ganske nye? Når jeg da skulle løpe mila på MSM var det ubehagelig fra det øyeblikket jeg kledde på meg skoene. Jeg har derfor bestilt time for å se om en innleggssåle kan være til hjelp. Jeg hadde lovet å være hare de tre første kilometrene med fart på like under 6 min/km. Det klarte jeg helt fint. Det gikk faktisk fint i 4 km. Men så var det egentlig nok. Fra da av begynte jeg å gå litt innimellom. Men jeg hadde på forhånd bestemt meg for å nyte opplevelsen, selv om jeg ikke var i nærheten av mila-på-timen. Veddemålet med lillebroren min, MSM10 Mos Søstra Med 10minutt, tapte jeg med glans. Men igjen, dette var en fest, og jeg fikk være med! Og det kommer alltids nye muligheter for å sette nye rekorder eller strekke seg lenger.
Etter to milløp på asfalt på en uke har jeg ikke hatt kapasitet til å jogge gjennom testløypa mi. Men jeg har satt meg treningsmål for den neste måneden:
- Jeg skal samle kilometer, og fortrinnsvis på annet underlag enn asfalt.
- Jeg skal trene styrketrening.
- Jeg skal ha flere uker med tre økter.
Første møte med kettlebells.
Denne uken har jeg fått introduksjon og kyndig veiledning til kettlebells. Jeg liker egentlig å trene styrketrening, men liker ikke gjøre det alene. Så på dette området er jeg fullstendig avhengig av at noen drar meg med og forteller hva jeg skal gjøre. Men da er jeg lydhør og meget lydig.
Himmel, som jeg gleder meg til september. Da skal jeg nemlig fullføre halvmaraton!
Festlig løpehilsen, May Liss