Thomas K. Føre og Øyvind Sørensen stiller opp for Pingvinen. Foto: Roy-Morten Østerbøl.

På en middag etter sesongslutt fremførte Øyvind og jeg et dikt til de utrolig flotte og elskverdige løpefruene våre. Diktet er en hyllest til fruene, en hjertelig takk for at de lar oss få holde såpass mye på med løping og med å utvikle Northern Runners. Samtidig var diktet en søknad om å få lov til å trene til helmaraton under Oslo Maraton i september 2013. To menn i sin beste alder hekta på løping må da vel få lov til å bruke litt kvinnelist i en slik søknad? :)

Kjære Yngvild og kjære Else!
No skal dokker høre, vi træng dokkers frelse!
Vi e glad i å springe og formen e god
Det e på tide med maraton no
Med Northern Runners vi har løst å dra
Til Oslo, sånn i september da…

Vi vil gjerne ha dokker med på teamet
Og derfor så vil vi at dokker skal bli med
Fra fredags morra ut hele helga
Flyet e booka, hotellet e berga
Mens vi gampe rundt i Oslo by
Og sikkert e ganske nær ved å spy

Kan dokker få nyte livet og shoppe
Og håpe at guttan ikkje vil floppe
Så blir det bankett med mat og drikke
Og tidlig i seng med halsbrann og hikke
Men ka gjør vel det når man har det så bra
Med kjæresta som oss så gjerne vil ha

For trening e også blitt viktig i livet
En livsstil som ikkje e lett å “hive”
Huff, trening, ja det må vi også få til
Det kan bli tøft, men det går hvis vi vil
Litt krangling det vil vi nok sannelig møte
Vi håpe at dokker oss likevel støtte

Da blir vi så glad – ja vi elske dokker
Mer enn vi elske kompresjonssokker
Da sir vi det sånn, vi takke for støtten
Og kysse dokker på begge føttern
Og utbringe en skål for det vi har sammen
Ka blir det neste, en tur over dammen?

I New York kan man virkelig drive med kjøping
Dem driv sikkert også med maratonløping…
Men en ting av gangen, vi sir ikkje mer
En maraton først, det blir kanskje fler
Vi e gla i dokker, ja dokker e krutt!
Igjen må vi skåle, no e diktet slutt

Diktet falt ikke i grus eller på steingrunn, det falt i jord – relativt god jord får vi vel si :) Om det var helgetur til Oslo, alternativt New York, som fristet, er fortsatt uvisst. Vi trenger støtten på hjemmebane og skal gjøre vårt beste for at opplegget blir så smidig som mulig. Så får vi etter hvert se om en maraton på under 3:30 om ni måneder er realistisk :)

Maratonhilsen
Øvind og Thomas