Klar til å løpe

Foto: Odd-Magne Hansen

«There’s your train. Run!»

«Lyst å skrive litt for Northern Runners på bloggen vår?», sto det på en meldingen som tikket inn på mobilen søndag i forrige uke. Avsenderen var Thomas K. Føre. «Ja, gjerne det», svarte jeg, uten å ha klart for meg hva jeg kunne si om løping.

Når jeg satt meg ned for å skrive, kom jeg på at jeg med av og til ser for meg en episode i livet mitt hvor jeg løper. Jeg løper for å nå et tog, men vet ikke hvorfor jeg til tross for dårlige odds tror at jeg kan rekke det. Det var kanskje den siste uken med treningen som gjorde at jeg bare løp?

Høsten 2009 dro jeg og en venn til Edinburgh for å trene en uke sammen med Taekwon-Do-klubben i South Queensferry. Treningene i klubben ble ledet av Julia Cross som er seks ganger verdensmester og 15 ganger europamester.

Vi var om lag 40 stykker som trente sammen. Selv om ingen av oss klarte å holde samme tempo og presisjon på slagene, sparkene og bevegelsene som Julia Cross, fikk vi se hva som var mulig å få til. Tempoet og presisjonen ble ikke mindre imponerende når hun fortalte at hun bare én måned tilbake hadde gjennomgått en hofteoperasjon.

Selv om Cross satte standarden på treningene, forventet hun kun to ting av oss: at vi alltid gav alt, og at vi hadde det artig på trening. Med hennes tydelige og inspirerende tilstedeværelse, og at hun avløste terping på detaljer med uhøytidelige øvelser og konkurranser, var det ikke vanskelig å oppfylle forventningene hennes.

Uken gikk fort. Etter siste trening kjørte Cross oss til togstasjonen. Når vi gikk ut av bilen hørte vi et tog komme inn på perongen. «There’s your train. Run!», sa Cross.

Toget skulle bare gjøre et kort stopp for å sette av og ta på passasjerer. For å rekke det måtte vi løpe 200 meter fra parkeringsplassen, opp trappene til perongen og kjøpe billetter, før toget gikk igjen.

Jeg husker at jeg løp bort og opp trappene mens beina protesterte. Midt i trappen vekslet tankene mellom, «jeg klarer det, jeg klarer det ikke, jeg klarer det». Jeg holdt på den siste tanken, og fortsatte opp og helt til vi var framme ved billettautomaten.

I det vi tok billettene og snudde oss for å gå inn på togen begynte dørene begynne å gli igjen. Vi gjorde en siste spurt og kom oss inn mellom dørene før de gikk like bak oss.

I etterkant har jeg tenkt at det er nok ikke er alle som ville løpt for å rekke toget. Var det treningen som var årsaken til denne besluttsomheten? Jeg tror hvert fall at treningsoppholdet bidro til at jeg ikke nølte, men bare løp.

Uavhengig om man trener Taekwon-Do eller løper, og uavhengig av om‎ treneren og treningskameratene er verdensmestere eller ikke, kan man gjennom trening se sin egen og andres utvikling. Om det er små eller store prestasjoner man oppnår eller er vitne til på trening, flytter erfaringene vår innstilling i livet og grensen for hva vi tror er mulig, uten at vi nødvendigvis legger merke til det.

Denne gangen skulle jeg bare nå lokaltoget til fra South Queesferry til Edinburgh. Neste gang er det kanskje et enda viktigere tog jeg skal rekke, og da skal jeg være klar til å løpe.

Northern Runners Mo Bro Gangstas

IMG_30539486557176Yo, Movember is here. De kuleste gutta i Northern Runners deltar selvsagt. Du kan være med ved å melde deg på i vår offisielle Movember-gruppe Mo Bro Gangsta Edition og Facebook-eventen Northern Runners: Progressiv bartesparing (Mo Bro Gangsta edition).

Terje Andre Nymark er Mobrofioso og vi kårer i slutten av måneden den feteste/grommeste/sløyeste barten i løpernettverket. Klubbmesterskap i bart – det er kult det! Eller?

Terje deler her villig sin oppskrift på hvordan man skal gjøre dette rent praktisk:

How to Movember

Snakk til din kjære. Si at du har et forslag: for hver dag du har bart i november donerer hun 20 kroner dagen til Mo Bro Gangsta Edition. Spør hun hvorfor, svarer du kjekt mens du blunker «for at jeg skal leve lenge». Så er det i boks.

For det vil hun jo.

Svarer hun derimot noe sånn som «Nå, akkurat det er nå ikke så om å gjøre», så lar du det gå en fan i deg, lar den barten gro, og informerer din bedre – og kjipe – halvdel at du selv donerer tre ganger det beløpet for å leve skikkelig og irriterende lenge (det er helt greit å lyve litt på dette tidspunktet. Det fortjener hun). Så, for å slippe å ha barten og deg hengende rundt (furtende, til og med) i all evighet kan hun bare kjøpe seg ut av det. Fint, hva?

Er det en vei ut av dette, før 30. november? Nei. Ikke egentlig. Vi er da menn, vi holder ut.

Men, la oss nå si madamen innser at du ikke blir riktig så tøff i pyjamas som hun hadde tenkt seg, og at isteden for å hilse på Tom Selleck i senga hver morgenen, så ser hun en litt puslete variant av Hercule Poirot, hva da?

Dere vet svaret. Hun også.

Cash is king, og løser de fleste problemer, også dette. Men da må det svi.

For de som ikke har en partner de kan utfordre, så skal dere ikke se bort fra at dette kan funke fint på familiemedlemmer også. Mor, far, bror etc., og skulle du være slik stilt at de ovennevnte ikke syns menn egentlig har noe på jordas overflate å gjøre, så stikk fram hånda til en kompis som ikke tror du har det i deg å gå med bart en hel måned – enten svakheten din er forfengelighet eller liten hårvekst – og inngå et klassisk veddemål, og sleng gevinsten du garantert får i retning Mo Bro Gangsta Edition.

Er du kul, så gjør du alt dette, og lar pengene renne inn. Vi kan jo ikke ha et barteteam uten å sikte på en pallplass. Eller hur?

Takk til Terje for inspirerende tekst! Sitt ikke der og sleng med surbarten, hiv deg med! Til slutt minner jeg om at vi løper under alle slags føreforforhold, bart eller ikke bart… Vi avslutter Movember med Northern Runners: Bartelangkjøring (Brukbart edition) lørdag 30. november 2013. Pass på å skille snørr og barter på denne økta!

Mvh
Thomas K. Føre
Bartesparer

Fra 0 til halvmaraton på 9 måneder: Mission completed!

Jeg har i 9 måneder jobbet målbevisst på at jeg skulle fullføre halvmaraton under Oslo maraton 21. september. Og det er med stor glede og enorm stolthet at jeg kan konstatere ”mission completed”.

For nøyaktig et år siden tråkket jeg over og kunne ikke jogge på 3 måneder. Jeg hadde akkurat fullført mitt første halvmaraton og syntes at det var en fantastisk opplevelse. Det hadde jeg bare lyst til å gjøre igjen! Jeg følte at jeg hadde store fremskritt på joggingen. Ikke det at det gikk så fryktelig fort, men det gikk litt lettere, litt fortere og litt lengre. Helt til jeg ble skadet. Og jeg er elendig på alternativ trening. Så det ble det lite av.

Midt i frustrasjonen over at ankelen var hoven i ukesvis, at den ikke tålte belastning og at flere kilo kom lurende på, meldte jeg meg på halvmaraton distansen til Oslo Maraton. På pur trass. Og med alle forutsetninger mot meg. Aggressiv BMI, ingen antydning til den aerodynamiske kroppsbygningen som er ideell til løping, og heller ikke snev av å bli rammet av treningsnarkomani. Men jeg har en smule stahet, litt tålmodighet, og et sosialt og motiverende nettverk rundt meg. Og kanskje viktigst av dem alle, nemlig verdens beste løpernettverk, Northern Runners.

Da jeg dro ut på min aller første joggetur, like før jul, startet jeg rolig. Og hadde flust av gåpauser for å passe på at foten hang med. Og første økt hvor jeg var med på trening med Northern Runners holdt jeg rett og slett på å gråte. Ikke fordi det var så tungt og slitsomt. Neida! Men vet du hvor rørt man kan bli av å løpe i stummende mørke, midt på vinteren, og plutselig se at  30 refleksvester kommer i møte mot deg? Eller når vi har hatt ei økt på 8 km som avsluttes med 1,5 km motbakke. Jeg er ingen motbakkedronning, og var sikker på at alle hadde dratt hjem for lenge siden når jeg kom frem. Men der står det altså en haug med folk og venter på meg. Det snør tett, det er mange minusgrader, de er kalde og vil bare hjem til en varm dusj, men de venter. På meg. Man kan gråte av mindre.

På den første turen i desember satte jeg opp tre delmål for året. Jogge hele Ulfstindmila (8,7 km) uten gåpauser, mila-på-timen, og fullføre halvmaraton. Check, check, check!

Jeg har vært så oppsatt på målet mitt at jeg egentlig ikke har tenkt så mye på hvor langt det egentlig er. Ikke før jeg fikk tekstmelding fra Norwegian om at det var to timer til flyavgang til Oslo. Da slo det meg. Hardt! Magen reagerte spontant og jeg fikk umiddelbart en nervøsitet i kroppen jeg ikke kan huske å ha hatt før. Heldigvis hadde jeg alliert meg med tre kolleger som skulle løpe sammen med meg og debutere på distansen. Felles skjebne, felles trøst.

halvmaraton

Euforisk lykkelig etter målgang!

I noen klare øyeblikk innser jeg egne begrensinger. Jeg skjønner at jeg ikke klarer å løpe halvmaraton i ett strekk. Men jeg har brutt opp løpet til en lang intervalltrening med 3 km oppvarming før jeg begynner med intervaller på en km jogging og ett minutt gåpause. Det fungerer bra for meg. Og på lørdag fungerte det utmerket i 15 km. Da ble det tungt. Kanskje var det Tøyenbakken? Kanskje var det dokøen som gjorde at jeg stivnet? Kanskje var det uvant belastning med helt nye innleggssåler i skoene? Kanskje tempoet hadde vært for høyt? Men etter 17 km var jeg lei. Jeg tenkte at det er bedre at jeg kommer i mål for egen maskin med godt humør enn at jeg går på en kjempesmell. De siste kilometrene gikk jeg mesteparten med bare sporadiske forsøk på å komme i gang med å jogge igjen. Det å ikke fullføre var ingen opsjon! Men for en euforisk lykkefølelse å komme i mål. Så får det være at det ble noen minutter mer enn jeg brukte i fjor. Det er ikke så farlig. Jeg har fullført halvmaraton. Det er en milepæl og noe jeg er stolt av.

Det å få lov til å reise på klubbtur med mer enn 70 personer fra Northern Runners er en opplevelse! Det er ei gruppe med fantastiske mennesker som er lette å være sammen med, og lette å bli glade i. Vi er rause, motiverende og inkluderende. Det er jeg også stolt over. Og jammen kan vi ikke vinne festen også. Etter å ha løpt halvmaraton, drukket Champagnemaraton og danset ei mil lurer jeg enda på hva reven sier. Og når man klarer å delta på nachspielet også er ei sliten småbarnsmor mer enn fornøyd.

Da får det være at det var ei bleik og ikke helt fattet tøtte som møtte til frokost dagen derpå. Etter å ha fått mat i kroppen vet jeg en ting: Dette vil jeg gjøre igjen!

Share the movement!

Lykkelig hilsen May Liss

Vis omsorg – få omsorg

Dette innlegget er skrevet av Erik Axel Haagensen, Northern Runners, og er gjengitt i sin helhet. Erik har klubbrekorden på maraton med tiden 3:26:42 fra København Marathon 19.05.13. Vi takker for at også Erik ønsker å bidra med kloke ord på bloggen vår. God lesning!

Foto: Helena Haagensen

536 Erik Haagensenm, Northern Runners, i Etape Bornholm. Foto: Helena Haagensen

Som styreleder i NR har så rett i – det går mot mørkere tider. Refleksvest selges for at vi skal være synlige i vinterhalvårets trafikkbilde. Men vi kan også velge en aktiv aktsomhet og hensyntagen til våre medtrafikanter – Særlig av det myke slaget. Det skal jeg si noe mer om herunder.

Men først vil jeg gi honnør til initiativet med å lage et opplegg for nybegynnere. Mandag den 26. aug. må vi ha vært 40-50 løpere til trening, herav en betydelig del nye. Det kan ikke unngås at vi blir sett. Når 2 grupper av ca. 25 fordeler seg i lysløypa mellom Charlottenlund og Tromsøhallen, vil mange få lyst til å bli med i det gode selskap. Det er bra. Men det er også andre aktive idrettsutøvere på stien. Det er transportsyklister, nybakte foreldre med barnevogn, eldre med en knøttliten hund og store barn på BMX/terrengsykkel, som beveger seg i lysløypa. Med full rettighet.

Northern Runners er i ferd med å ta mye plass både i lysløypa og på gang-/sykkelveger. Derfor, mine damer og herrer, må vi vise omsorg for de andre brukere (det er jo ikke en idrettsarena vi trener på). Northern Runners skal ikke i avisen fordi vi pløyer oss frem på mørke stier.

Løpere over hele verden har lært å gi tegn når det er fare på ferde. Jeg løp maraton i København i mai, og «alle» løpere markerte huller i vegen, sølepytter og andre hinder. Det er en kjempefordel når man bare ser ryggen av løperen foran. Når vi løper på Kvaløyvegen kommer det turbosyklister både bakfra og forfra. Kanskje uten lys. Kun de forreste respektive bakerste oppdager dette. Men ved å rope SYKKEL! og strekke en arm i været (som forplanter seg ned gjennom gruppen) kan alle trekke til siden, slik at ingen av oss blir påkjørt. Tilsvarende kan man peke ned mot huller/isklumper i vegen. Dette er en miljøvennlig og lite energikrevende øvelse, som er viktig når vi løper i store grupper.

Mitt ønske for vinterens treninger er at vi hever oss til et globalt nivå, når det gjelder omsorg for andre trafikanter og løpekolleger internt. Kanskje det til og med gir ringvirkninger.

Noen signaler, som jeg håper de etablerte Northern Runners vil hjelpe med å gjøre til en vane:

  • SYKKEL! ropes, og en arm strekkes i været i den side syklisten er
  • Når vi passerer trege trafikanter, er det nok med en arm i været
  • Peke mot jorden: Hull eller annet hinder på stien/vegen

Løpegledings – også for våre omgivelser!

Erik Haagensen

NB! Innlegget er ikke sponset av Trygg Trafikk :)

Treningsplan uke 27-45/2013

Vi henger litt etter på treningsplanfronten, men pøser likevel på med varierte økter for enhver smak via vår Facebook-gruppe. Og det kommer mer i løpet av høsten. Når vi kommer til november skal vi prøve å sette opp en 8-ukers plan som gjør at vi spisser formen frem mot Mørketidsløpet!

Fokus er på løping, men så sper vi på med litt styrke. Vi oppfordrer videre til moderat økning av treningsmengde samt alternativ trening for å forebygge skader. Om du merker at kroppen skranter, ta en ekstra hviledag eller tren alternativt!

Terje Karlsen og Anita Nilssen, Northern Runners, på vei opp til Fjellheisen

Terje Karlsen og Anita Nilssen, Northern Runners, på vei opp til Fjellheisen. Synkront, smilende, strålende! Foto: Thomas K. Føre

Flere løp igjen

Vi er en hel gjeng som skal til Oslo Maraton i september, og for mange er dette høstens store mål, selv om det også er flere løp i Tromsøkarusellen (bl.a. Krokenmila) og Tromsø Mountain Challenge. Klubbmesterskap på 1500 m er allerede blitt en klassiker! Valhall X Games blir forhåpentligvis også en suksess. Social Club markerer sesongslutt og er en slager!

For mer informasjon om hvordan du bør legge opp treningen, se tidligere treningsplaner. Se også Løplabbets treningsplan for nybegynnere.

Tidligere treningsplaner

Nybegynner?

Er du nybegynner og i tvil om Northern Runners er noe for deg? Her har du 50 gode grunner! Er du en duppedittjunkie i tillegg, ta en titt på Strava.

Løpegledings,
Thomas K. Føre

Halvmaraton – 2 måneder

Fra 0 til halvmaraton på 9 måneder. Det er nå mindre enn to måneder igjen og 21. september nærmer seg med stormskritt.

Jeg har ikke panikk, men jeg kjenner at spenningen øker i kroppen og lurer på hva jeg har gitt meg i kast med. Noen ganger tenker jeg at dette er helt galskap, men jeg klarte jo å fullføre halvmaraton i fjor, så jeg skal klare det igjen. Det var en så fantastisk følelse og utrolig morsomt at jeg drømmer om å gjøre det igjen. Men det skal bli så sinnsykt bra å passere den målstreken!

I juli har jeg jogget 76 km. Det tror jeg er ny personlig rekord på en måned. Vi skal ikke mer enn to år tilbake hvor det var utenkelig å jogge så langt – i løpet av et helt år! Jeg har klart å legge inn litt lengre økter (8-10 km). Og noen ganger har jeg passert ei mil, med gåpauseintervaller. Og stort sett har jeg klart å trene 3 ganger i uken, selv om det er ferie. Men kan enda bli bedre når det gjelder styrketrening!

Super opplevelse på Bleikstranda.

Super opplevelse på Bleikstranda.

Jeg hadde en fantastisk løpsopplevelse i ferien. Ikke fordi det gikk så fort, eller var så langt. Men etter å ha overnattet i ei campinghytte på Bleikstranda, tok hele familien en tur på den vidunderlige stranda. Visste du at Bleikstranda er den lengste sandstranda i Nord-Europa? Jeg jogget litt frem og tilbake, tok noen kortintervaller og avsluttet med å kle av skoene og løpe helt barfot i sanda. Absolutt helt nydelig. Ørna fløy lavt like over oss og ga oss en super opplevelse.

Etter at jeg dovnet bort i beina når jeg løp Krokenmila og mila på Midnight Sun Marathon i juni har jeg vært på konsultasjon på Aktiv Ortopedi. Jeg har visstnok veldig skjevt hælbein, spesielt på venstre foten. Jeg har fått time hos spesialist i september så får vi se om en innleggssåle kan hjelpe. Men siden da har jeg bare løpt på grus, og jeg kjenner ingenting til vondter i beina. Så da tenker jeg at jeg bare skal fortsette å jogge i lysløypa og på grusveier og redusere belastningen på asfalt så mye jeg kan.

I august kommer en ny mulighet for å prøve å knekke mila-på-timen! Ellers blir det flere løp i Tromsøkarusellen, og jevn trening som gjelder. Og som alltid, har jeg ambisjon om å få inn noen styrkeøkter. Northern Runners har passert 72 påmeldte deltakere til Oslo Maraton og ei helg i Oslo med denne gjengen blir en opplevelse!

Ferieløpegledings, May Liss

Halvmaraton T-4 måneder

Det er 4 måneder igjen til Oslo Maraton. Det virker som tiden bare løper av gårde (eh, tok du den?). Nå er konkurransesesongen skikkelig i gang og i kalenderen står løpene i kø.

Ved årsskiftet satte jeg meg tre mål på vegen mot halvmaraton i Oslo 21. september:
• Jogge gjennom Ulfstindmila uten gåpauser 1. mai
• Mila på timen på MSM 22. juni
• Fullføre halvmaraton 21. september

Spente bein er klar for Ulfstindmila.

Spente bein er klar for Ulfstindmila.

Jeg var i adskillig bedre form i fjor på denne tiden enn jeg er i år. Det er helt som forventet. Så den første syretesten på hvor langt jeg har igjen var Ulftstindmila. Det er ei kort mil på 8,7 km som i år ble arrangert for 42. gang. Gleden var stor over at jeg kan krysse ut første mål på planen. Jeg klarte å jogge hele veien. Og la inn en heftig spurt for å prøve og ta igjen søskenbarnet mitt som under hele løpet lå et par hundre meter foran. Jeg klarte ikke passere han, men tok han igjen på målstreken og vi endte opp med samme tid! Mer gledelig var det at tiden bare var 7 sekunder dårligere enn i fjor! Men i år klarte jeg å unngå tissepause underveis, det klarte jeg ikke i fjor.

Et glass med spruddel for å feire en god prestasjon.

Et glass med spruddel for å feire en god prestasjon.

Jeg var så heldig å få delta på Holmenkollstafetten. Etter litt akkodering med fordeling av etappene endte jeg opp med etappe nr. 8. Den går fra stafettens høyeste punkt på Besserud og 1800 m rett ned. Tilnærmet fritt fall kjentes det ut som. Men jeg har en kropp som er bygd for fart – massefart. Det er bare å la tyngdekraften virke og trille ned bakkene. Og jeg har aldri løpt så fort! Jeg var strålende fornøyd og jeg kan love at et glass med cava etterpå var helt riktig!

Formen blir stadig bedre. Har løpt gjennom min testløype på 5K og klarte ny årsbeste. Med tiden 33.11 er det en forbedring på 37 sekunder fra en måned tilbake. Men det er beinhardt å løpe mot klokka. Jeg tok ut maks og det var ikke mye krefter igjen når jeg var ferdig. Kjenner at sekundene sitter hardere nå og det krever fullt fokus for å fortsette forbedringen. Men når det er sagt kan man ikke akkurat forvente at man skal forbedre tiden sin med flere minutter hver gang. Personlig rekord er på 32 minutter og den ble satt for et år tilbake.

Jeg har kjent antydning til murring fremme på leggene etter løping på asfalt. Prøver å restituere det bort med å legge inn en hviledag etter løping. Har ellers kjørt mest intervalltreninger i flere variasjoner. Men akkurat nå venter jeg på at det skal bli bart i lysløypa. Har behov for turer på 8-9 km i rolig tempo på noe annet enn asfalt. Tror det vil gjøre godt for utholdenheten min. Vite at jeg klarer å jogge rolig i mer enn en time, og ikke bry meg så mye om det blir 7 eller 9 km. Tromsøkarusellen er i full gang. Det er 18 løp som står på planen, men jeg får ikke deltatt før løp nr. 4. Og himmel, det er bare en måned igjen til Tromsøs største løpefest Midnight Sun Maraton. Om jeg klarer mila på timen? Aner ikke. Skal prøve, men akkurat nå er jeg langt fra sikker. I fjor var jeg helt sikker på at det skulle jeg klare og da gikk jeg på en kjempesmell.

Heldigvis er det fire måneder igjen til Oslo Maraton. Det blir flere løp, mange intervalløkter og rolige turer i lysløypa før det. Heldigvis!

Løpegledings, May Liss

Halvmaraton T-5 måneder

5 måneder igjen. Til Oslo Maraton og halvmaraton. Tiden går fort, og 5 måneder er ikke veldig lang tid. Men jeg merker at kroppen responderer på trening og jeg ser stadige fremskritt. 

Utholdenheten er blitt mye bedre. Jeg klarer nå å jogge en time i strekk, i et meget rolig tempo. Jeg har ikke noe fart, men satser på at det kommer etter hvert. Men det å få jogge på bar asfalt, og uten superlongs og dobbeltforet vintertights gjør jo at alt føles mye lettere.

Endelig er løpesesongen i gang, sånn på ordentlig. Det første løpet er unnagjort, og nå går det slag i slag fremover. I går hadde Northern Runners klubbmesterskap i den noe uvanlige distansen 1500 m. Det er minst like mye en mental øvelse som en fysisk prøve. Distansen er kort nok til at man tilsynelatende kan starte hardt og bare øke på. Men samtidig er det langt nok til at man kan gå på en skikkelig smell og bli helt tom mens det enda er langt igjen. Det hjelper heller ikke med en sugende motvind. Selv om det kjennes ut som man øker fart og frekvens så ender man egentlig bare opp med å krølle seg sammen og det er så vidt man har fremdrift i det hele tatt.

Innspurten i NR klubbmesterskap 1500 m. Foto: Erik Boye

Innspurten i NR klubbmesterskap 1500 m. Foto: Erik Boye

Min taktikk for løpene jeg skal være med på blir å starte rolig. Så skal jeg prøve å holde et rolig og jevnt tempo så lenge jeg kan. Hvis det er krefter igjen skal jeg prøve å øke på når det er mindre enn 1/3 igjen av løpet. Og aller helst skal jeg kaste meg inn i en skikkelig spurt de siste 20 meter. Ei god avslutning gir nemlig en skikkelig godfølelse etterpå, og aller best er det hvis man klarer å passere noen rett før målstreken.

Jeg har merket god progresjon på løpeformen i det siste. Fikk løpt gjennom testløypa mi på 5 km og noterte en solid årsbeste. Er godt fornøyd med en forbedring på mer enn 4 minutter, på to måneder. Det er to minutter igjen til fjorårets bestenotering, men det er ei trøst i det at jeg vet jeg har mer å gå på. Og det beste av alt? At jeg egentlig syns en treningstur på 5 km er litt kort!

Den største utfordringen nå blir å klare og begrense meg selv. Det er jo så himla morsomt å jogge, men jeg må ikke bli for ivrig med løping på asfalt. Kanskje jeg da klarer å unngå murringer, vondter og småskader? Hadde bare noen kunne dratt meg med på litt styrketrening…

Asics Kayano

Asics Kayano

For å feire at sesongen er skikkelig i gang igjen, kjøpte jeg nye joggesko i går. Samme type og modell som de gamle, men i ny og forbedret utgave. Det er disse skoene som skal være med gjennom hele sesongen, og som skal få være med på mange løpsfester. Er du i rute til ditt mål?

Livet er en løpefest, og vi er invitert!

Løpegledings, May Liss

Kampen mot 40

Dette innlegget handler ikke om 40-årskrise! For slikt kan dere lese Tufs i tights :)

Innlegget handler om leder og nestleder i Northern Runners, Thomas K. Føre og Øyvind Sørensen. Thomas og Øyvind startet Northern Runners som medlem nr. 1 og 2 i Facebook-gruppa, som nå teller over 1000 medlemmer. Begge har som mål å løpe 10 km på under 40 minutter.

Framløping i Pingvinen, 20.04.12

Framløping i Pingvinen, 20.04.12

Thomas nådde målet om under 40 i fjor på MSM 2012, men forbereder seg nå på en ny kamp. Øyvind klarte det nesten med framløping av beste merke på Krokenmila høsten 2012, men ligger bedre an enn tidligere til å klare det i løpet av året.

Framløping av beste NR-merke på Krokenmila 20.08.12! Fra venstre: Jarle Pedersen, Thomas K. Føre, Lars Kristian Linløkken (bak Thomas) og Øyvind Sørensen. Helt til høyre Gard Bjørklund. Foto: Bjørnar Leithe Borch, Tromsø Løpeklubb

Framløping av beste NR-merke på Krokenmila 20.08.12! Fra venstre: Jarle Pedersen, Thomas K. Føre, Lars Kristian Linløkken (bak Thomas) og Øyvind Sørensen. Helt til høyre Gard Bjørklund. Foto: Bjørnar Leithe Borch, Tromsø Løpeklubb

Det gjelder å holde seg skadefri og motivert til å trene over tid. Og det er ikke alltid like lett. Vi har samlet opp løpekonkurranser og testløp over 10 km de to første årene i Northern Runners og oversikten viser at tidene klemmes nedover, i alle fall frem mot sommeren og høsten hvert år:

Løp Øyvind Thomas Kommentar
Krokenmila, 09.05.11 52:40 42:54 10 minutters differanse, her har du litt å jobbe med Øyvind!
Eidemila, 04.06.11 49:11 43:28 Differansen nær halvert, hva skjer?
Adidasmila, MSM, 25.06.11 47:39 42:20 Thomas holder unna!
Krokenmila, 05.09.11 45:09 40:51 Thomas nærmere enn noensinne, Øyvind nærmer seg den magiske 45-grensen
Mørketidsløpet, 07.01.12  48:33 NA Vinteren gjør sitt, men slett ikke verst. En liten analyse
Adidasmila progressivt testløp, 29.03.12 46:55 46:02 Herlig med et og annet testløp for å bekrefte status på formen
Adidasmila progressivt testløp, 19.04.12 NA 46:45 Joda, det synes å være et stykke igjen
Sentrumsløpet, Oslo, 28.04.12 NA 41:27 Grei gjennomkjøring i vårlige omgivelser
Krokenmila, 14.05.12  42:26 40:35 Differansen halvert igjen siden på et år
Eidemila, 09.06.12 NA 39:59 Endelig, men er det bevis godt nok?! :)
Adidasmila, MSM, 30.06.12 42:15 39:43 Der satt den for Thomas!
Krokenmila, 20.08.12 40:58 40:59 Et legendarisk kompisløp!
Mørketidsløpet, 05.01.12 45:31 50:09 Thomas i elgkostyme… NR største lag!
Krokenmila testløp, 04.04.12 43:21 44:00 The wind of change!

Ser ut som Øyvind er i ferd med å gli elegant forbi Thomas, men det vil ikke skje uten kamp. Artig å ha noen å knive med over tid!

Treningsgrunnlaget er brukbart og er her hentet fra Strava (som er en av mange treningsapper i bruk):

Øyvind på Strava

Øyvind på Strava

Thomas på Strava

Thomas på Strava

Men holder dette til maraton?

Løpehilsen,
Øyvind og Thomas

Tar du vare på dine løpeøkter?

Det finnes mange måter en kan ta vare på løpeøktene. Den aller beste måten er gjennom selve løpingen med økt velvære, bedre form og løpeglede. Men det finnes også andre spennende alternativer.

nr_treningBilder er ett alternativ. Gjennom Facebook gruppa til Northern Runners tas det bilder fra de ulike treningsøktene som publiseres til stor glede for alle i løpenettverket. Mange løpere tar også bilder av seg selv på ulike steder i verden som publiseres på sosial medier og Facebook siden til NR. Det er utrolig gøy å se at Northern Runners viser seg fram i den store verden.

Blogg er ett annet alternativ. Flere Northern Runners har egne blogger der det deles opplevelser og erfaringer med løping og andre trenings aktiviteter. Mange av disse bloggene er spennende lesing og kan gi inspirasjon og gode tips.

Ett tredje alternativ er spor-logg ved hjelp av GPS. Dette alternativet er spesielt populært blant «herrene», men vi ser at det kommer flere og flere «damer» som også liker dette. Kort kan man si at spor-logg «tegner» løpeøkta ved hjelp av GPS koordinater, enten via en klokke eller smarttelefon med GPS. Runkeeper og Strava er to populære tjenester på internett som brukes av løpere i Northern Runners.

runkeeper2Runnkeeper kan enkelte beskrives som treningens svar på Facebook. Her kan man poste sine treninger og legge inn hvordan treningsøkta gikk. Bruker man f.eks. en smarttelefon kan man legge inn en «app» som man starter før treningsturen. Automatisk blir det laget en spor-logg med fart, distanse og høydemeter. I ettertid kan man så analysere hvordan løpeturen gikk og samtidig se hvor man har trent.

runkeeperRunkeeper er også en sosial arena der man kan gi «likes» (Healthy) og man kan kommentere venners trening. Det er også mulig å sette egne mål som oppdateres når man legger inn nye treningsøkter. Runkeeper støtter mange ulike aktiviteter, men det er løping som brukes av de fleste i Northern Runners. Det er også mange som bruker pulsklokke med GPS for å legge inn sine økter i Runkeeper eller Strava.

strava_NRStrava er en annen variant av spor-logg tjeneste på internett. Her kan man også legge inn sine økter og få «likes» (Kudos) fra sine venner. Det er også mulighet å kommentere hverandres økter. Det som gjør Strava ekstra spennende er segmenter. segment_orneveienEtt segment er deler av en løype (ofte motbakke) som enten lages automatisk eller som man selv har bestemt. Når så andre løper samme segment, vil man ut fra sin tid på segmentet bli rangert i forhold til de andre som har løpt segmentet. Ørneveien er ett spennende segment og som også er ett av motbakke intervallene vi har brukt på NR-trening.

strava_pokalsegment_orneveien_compSegmenter er veldig motiverende og man får «pokaler» etter forbedringene man har gjort. Man kan også enkelt visuelt sammenligne hvor man var i løpet/segmentet i forhold til andre som løp samme segment. Northern Runners har en egen klubb på Strava og vi håper mange blir med og «tar vare på sine løpeøkter» via internet.

Har du en smarttelefon eller en klokke med GPS kan du raskt komme i gang. Er du i tvil hvordan du skal gjøre det, er det nok av kompetanse i Northern Runners. Se bare etter en som trykke iherdig på sin klokke/smarttelefon like før treningen starter og spør om hjelp.