Dette innlegget er skrevet av Erik Axel Haagensen, Northern Runners, og er gjengitt i sin helhet. Erik har klubbrekorden på maraton med tiden 3:26:42 fra København Marathon 19.05.13. Vi takker for at også Erik ønsker å bidra med kloke ord på bloggen vår. God lesning!
536 Erik Haagensenm, Northern Runners, i Etape Bornholm. Foto: Helena Haagensen
Som styreleder i NR har så rett i – det går mot mørkere tider. Refleksvest selges for at vi skal være synlige i vinterhalvårets trafikkbilde. Men vi kan også velge en aktiv aktsomhet og hensyntagen til våre medtrafikanter – Særlig av det myke slaget. Det skal jeg si noe mer om herunder.
Men først vil jeg gi honnør til initiativet med å lage et opplegg for nybegynnere. Mandag den 26. aug. må vi ha vært 40-50 løpere til trening, herav en betydelig del nye. Det kan ikke unngås at vi blir sett. Når 2 grupper av ca. 25 fordeler seg i lysløypa mellom Charlottenlund og Tromsøhallen, vil mange få lyst til å bli med i det gode selskap. Det er bra. Men det er også andre aktive idrettsutøvere på stien. Det er transportsyklister, nybakte foreldre med barnevogn, eldre med en knøttliten hund og store barn på BMX/terrengsykkel, som beveger seg i lysløypa. Med full rettighet.
Northern Runners er i ferd med å ta mye plass både i lysløypa og på gang-/sykkelveger. Derfor, mine damer og herrer, må vi vise omsorg for de andre brukere (det er jo ikke en idrettsarena vi trener på). Northern Runners skal ikke i avisen fordi vi pløyer oss frem på mørke stier.
Løpere over hele verden har lært å gi tegn når det er fare på ferde. Jeg løp maraton i København i mai, og «alle» løpere markerte huller i vegen, sølepytter og andre hinder. Det er en kjempefordel når man bare ser ryggen av løperen foran. Når vi løper på Kvaløyvegen kommer det turbosyklister både bakfra og forfra. Kanskje uten lys. Kun de forreste respektive bakerste oppdager dette. Men ved å rope SYKKEL! og strekke en arm i været (som forplanter seg ned gjennom gruppen) kan alle trekke til siden, slik at ingen av oss blir påkjørt. Tilsvarende kan man peke ned mot huller/isklumper i vegen. Dette er en miljøvennlig og lite energikrevende øvelse, som er viktig når vi løper i store grupper.
Mitt ønske for vinterens treninger er at vi hever oss til et globalt nivå, når det gjelder omsorg for andre trafikanter og løpekolleger internt. Kanskje det til og med gir ringvirkninger.
Noen signaler, som jeg håper de etablerte Northern Runners vil hjelpe med å gjøre til en vane:
- SYKKEL! ropes, og en arm strekkes i været i den side syklisten er
- Når vi passerer trege trafikanter, er det nok med en arm i været
- Peke mot jorden: Hull eller annet hinder på stien/vegen
Løpegledings – også for våre omgivelser!
Erik Haagensen
NB! Innlegget er ikke sponset av Trygg Trafikk :)