Forfatterarkiv: Odd-Magne Hansen

Etape Bornholm 2013

Publisert av
Svar

Dette innlegget er skrevet av Erik Axel Haagensen, og gjengitt i sin helhet. Erik løper for Northern Runners, og har også skrevet på Northernrunners.no tidligere. Vi takker for at han igjen ønsker å skrive på bloggen vår. God lesning!

Solen er tilbake. Da er det ikke SÅ vanskelig å forestille seg en dansk høysommerdag. Jeg vil til og med fortelle dere om hele 5 skjønne sommerdager i juli på Solskinsøen Bornholm i Danmark.

Etape Bornholm er en folke-/sommer-/løpefest, men også aktiv ferie for eliteløpere og selvsagt mosjonister fra hele Norden. Det er uoffisielt Nordisk Etapeløbsmesterskab, og det er 2200 som deltar i herlighetene.I løpet av 5 dager løpes i all slags terreng. Voksne løper i alt en maraton, unge en 1/2-maraton og barn en ¼-maraton.

1. etappe: Hasle, 10 km flat.

1. etappe: Hasle. 10 km flat. Stemningen koker av forventninger og iver for å komme i gang. Jeg har som mål å komme under eller tett på 40 min. Folk starter som hadde de stjålet noe. Jeg hiver meg med og løper iflg. gps-klokken den første km på 3.26/km –noe som jeg fort angrer på. Hallo! det var langt hjem…! Men utrolig fin løype: Etter 4 km asfalt, inn på smale skogstier og så langs stranden før finalen i bygatene. Resultat: 41:49. Nr. 210.

2. etappe: Dueodde strandløp.

2. etappe: Dueodde strandløp.

2. etappe: Dueodde. 5,8 km strandløp. Nydelig vær! Og sprudlende feriestemning, når vi blander oss med de enda mer avkledte badeturister i vannkanten. Den løse sanden tvinger tempoet ned, uten at man på noen måte koser seg. Noen velger å løpe i vannkanten hvor underlaget er mer stabilt. Den tyngste etappen avsluttes med å krabbe i sanddynene – og du lurer på om du kan stille til start på 3. etappe. Men herlig følelse! Resultat: 27:18. Nr. 224.

3. etappe: Erik Haagensen og Henrik Jørgensen i Almindingen

3. etappe: Erik Haagensen og Henrik Jørgensen i Almindingen

3. etappe: Almindingen. 7,8 km skogsløp. Bøkeskogens dype skygge er ikke nok til å dempe
varmen. Beina er blytunge, og skjønner ikke hvorfor vi konkurrerer på 3. dag i trekk. Kupert løype med en avslutning i motbakke der ivrige tilskuere forlanger prestasjon. I mål har min 7-årige sønn gjennomført 2,9 km og gitt jernet hele veien; og det synes. Henrik Jørgensen er der også. Den danske storløper som vant London Marathon i 1988. Jeg gratulerer med seieren i klassen 50-54 år i den eneste etappen han deltar i. Mitt resultat: 33:40. Nr. 216.

Kilde EB; samlet vinner Abdi Hakim Ulad.

Kilde EB; samlet vinner Abdi Hakim Ulad.

4. etappe: Hammeren. 8,6 km bjergløp. Endelig skal jeg demonstrere tilegnet norsk
motbakkeløping. Føler at det går bra i berg- og dalbanen, inntil den siste, drepende stigning
på 57 m (17 %). Klarer så vidt å holde meg i løp. Gøy, gøy, gøy. Senere så jeg på TV at den danske mester Abdi Hakim Ulad (f. Somalia) måtte ligge i 30 min. etter den svimlende bakkesprint. Resultat: 42:26. Nr. 220.

5. etappe: Rønne. 10 km by- og skogløp. Nok en kokvarm dag, nesten 25 gr. Kan jeg samle
krefter til å se 40-tallet? Nei. Nok en for ambisiøs start i forhold til kreftene. Snitt på 4 blank de første 3 km, før en lett motbakke knekker meg. De siste km sliter jeg, men gleden er likevel stor, når jeg ankommer stadion, hvor mine barnsbein har sparket til utallige fotballer. De siste 300 m rundt oppvisningsbanen presses sitronen pga. den utrolige stemning fra de mange løperfamilier. Dere kan umulig forstå hvor stolt jeg er, når jeg mottar medaljen som bevis for å ha gjennomført Etape Bornholm på 3:03:40. Etapperesultat: 42:26. Nr. 220. Samlet plassering: 203 av 991 gjennomførende M.

Har selvfølgelig drømt om å ta en ny tur. Og utrolig nok, så skal jeg nettopp det. Gleder
meg som en liten bornholmerdreng til å stå i Hasle pånytt den 21. juli 2014. Håper å se flere
representere Northern Runners. Vi trenger bare 6 på et lag for å delta i Klubbkonkurransen!

Velkommen skal dere være.

Kunsten å koke vann

Publisert av
Svar

Kontinuitet i treningen er det viktigste for å nå målene dine.

Man kan forestille seg at det å bli god til noe, følger en lignende prosess som det å få vann til å koke. Når man varmer opp vann blir det gradvis varmere, helt til det koker. For å holde det kokende krever det at man fortsetter å tilføre varme. Hvis man skrur plata for mye ned, eller helt av, blir vannet kaldere og man må starte kokeprosessen på nytt.

Utvikling av ferdigheter følger samme mønsteret. For å bli god til noe, må man begynne å trene på det man vil bli god til. For å opprettholde det nivået man har tilegnet seg, og utvikle seg, må man trene videre. Har man for lange opphold mellom treningene blir nivået gravis dårligere igjen, og må man begynne helt eller delvis forfra for å bli like god som man var.

Ferie på Lanzarote

Lanzarote edititionVi trenger alle perioder hvor vi trener mindre. Men trener vi lite og tar lengere avbrekk, oppleves det vanskeligere å komme i gang igjen. Når jeg 4. januar dro til Lanzarote, bestemte jeg meg allerede på forhånd å trene litt under ferien.

Den første morgenen på Lanzarote våknet jeg i sjutiden, og bestemte meg for å ta en kort løpetur og kjapp dusj før frokost.

Jeg likte følelsen av å ha allerede ha unnagjort treningen, og stille nydusjet til frokost, så jeg gjentok prosedyren dagene etterpå.

Etter noen dager med trening, bestemte jeg meg for å ta en gåtur som restitusjontrening. Jeg merket at beina nærmest merket at noe ikke stemte helt. Det var som de spurte ivrig: «skal vi ikke løpe litt til i dag?».Bli best

Som lesestoff på turen hadde jeg tatt med boken Bli best med mental trening. Her skriver forfatteren Erik Bertrand Larssen, at når man har gjort noe tretten ganger er det blitt en vane. Og at det da begynner å bli vanskelig å bryte med de nye rutinene. Var det dette som var i ferd med å skje?

Resten av uken fortsatte jeg med korte løpeturer. Når uken var gått hadde jeg løpt 3-7 km i seks av sju dager. Når jeg la tallene sammen så jeg at jeg faktisk hadde løpt 38 kilometer, noe som var tre kilometer lengre enn det jeg tidligere har løpt på én uke.

Den regelmessige treningen har altså gjort at jeg har klart å holde formen ved like. Jeg har også økt treningsmengen i underkant av 10%, noe som er i tråd med anbefalingen til Runner’s World i artikkelen Rules of Success.

Treningsåret 2014

Når jeg kommer hjem i slutten av uken vil det trolig være en vane for meg å løpen en liten tur før frokost. Sammen med teningene i Northern Runners vil jeg kunne ha en fin kontinutet i treningen som vil danne grunnlaget for å nå målene mine for 2014 som er å løpe 10 km under 50 minutter, og 1500 meter under 6 minutter.

Hva er dine mål for 2014? Del dem, og nå dem gjerne sammen med oss i Northern Runners. Den beste dagen å begynne å trene er i dag, og hos oss er det alltid framløpere som drar deg med, og skyver deg framover, og slik hjelper deg til å mestre kunsten å koke vann.

Klar til å løpe

Publisert av
Svar

Foto: Odd-Magne Hansen

«There’s your train. Run!»

«Lyst å skrive litt for Northern Runners på bloggen vår?», sto det på en meldingen som tikket inn på mobilen søndag i forrige uke. Avsenderen var Thomas K. Føre. «Ja, gjerne det», svarte jeg, uten å ha klart for meg hva jeg kunne si om løping.

Når jeg satt meg ned for å skrive, kom jeg på at jeg med av og til ser for meg en episode i livet mitt hvor jeg løper. Jeg løper for å nå et tog, men vet ikke hvorfor jeg til tross for dårlige odds tror at jeg kan rekke det. Det var kanskje den siste uken med treningen som gjorde at jeg bare løp?

Høsten 2009 dro jeg og en venn til Edinburgh for å trene en uke sammen med Taekwon-Do-klubben i South Queensferry. Treningene i klubben ble ledet av Julia Cross som er seks ganger verdensmester og 15 ganger europamester.

Vi var om lag 40 stykker som trente sammen. Selv om ingen av oss klarte å holde samme tempo og presisjon på slagene, sparkene og bevegelsene som Julia Cross, fikk vi se hva som var mulig å få til. Tempoet og presisjonen ble ikke mindre imponerende når hun fortalte at hun bare én måned tilbake hadde gjennomgått en hofteoperasjon.

Selv om Cross satte standarden på treningene, forventet hun kun to ting av oss: at vi alltid gav alt, og at vi hadde det artig på trening. Med hennes tydelige og inspirerende tilstedeværelse, og at hun avløste terping på detaljer med uhøytidelige øvelser og konkurranser, var det ikke vanskelig å oppfylle forventningene hennes.

Uken gikk fort. Etter siste trening kjørte Cross oss til togstasjonen. Når vi gikk ut av bilen hørte vi et tog komme inn på perongen. «There’s your train. Run!», sa Cross.

Toget skulle bare gjøre et kort stopp for å sette av og ta på passasjerer. For å rekke det måtte vi løpe 200 meter fra parkeringsplassen, opp trappene til perongen og kjøpe billetter, før toget gikk igjen.

Jeg husker at jeg løp bort og opp trappene mens beina protesterte. Midt i trappen vekslet tankene mellom, «jeg klarer det, jeg klarer det ikke, jeg klarer det». Jeg holdt på den siste tanken, og fortsatte opp og helt til vi var framme ved billettautomaten.

I det vi tok billettene og snudde oss for å gå inn på togen begynte dørene begynne å gli igjen. Vi gjorde en siste spurt og kom oss inn mellom dørene før de gikk like bak oss.

I etterkant har jeg tenkt at det er nok ikke er alle som ville løpt for å rekke toget. Var det treningen som var årsaken til denne besluttsomheten? Jeg tror hvert fall at treningsoppholdet bidro til at jeg ikke nølte, men bare løp.

Uavhengig om man trener Taekwon-Do eller løper, og uavhengig av om‎ treneren og treningskameratene er verdensmestere eller ikke, kan man gjennom trening se sin egen og andres utvikling. Om det er små eller store prestasjoner man oppnår eller er vitne til på trening, flytter erfaringene vår innstilling i livet og grensen for hva vi tror er mulig, uten at vi nødvendigvis legger merke til det.

Denne gangen skulle jeg bare nå lokaltoget til fra South Queesferry til Edinburgh. Neste gang er det kanskje et enda viktigere tog jeg skal rekke, og da skal jeg være klar til å løpe.